Takk for meg

Det har vært en tanke helt fra begynnelsen, men en tanke jeg ikke ville agere på umiddelbart. Jeg ville prøve, jeg ville dele og jeg ville inspirere med min historie. Nå føler jeg egentlig at det er gjort, gjennom et par dype og ærlige innlegg fra hjerterota. Og jeg håper at mitt budskap har kommet frem, og at jeg kan ha appellert til noen i det minste.

Det har gått en del dager uten blogging, rett og slett fordi det ikke faller meg naturlig å finne på noe nytt og skrive om hver dag. Og skal man ha en blogg (og få utbytte av det) krever det litt mer motivasjon fra min side enn det jeg faktisk har.

Jeg har delt mine tanker, tipset med mine råd og blottlagt min fortid- forhåpentligvis til hjelp for andre. Men også til min store lettelse, og en følelse av tilfredshet.

Jeg er evig takknemlig for all respons, og utrolig glad for at dere har tatt dere tiden til å lese det jeg har hatt på hjertet. Det betyr veldig mye for meg, og jeg håper dere har latt dere inspirere, og vil fortsette å følge meg gjennom sosiale medier!

Nå kjenner dere meg mitt bedre, vet om min historie og kanskje velger å holde et øye med meg videre.
Jeg kommer til å vie min tid videre til jobben på Mykje Meir (og snart også Crossfit coach her), samt venner, familie, kjæreste og selvfølgelig Crossfit! Det kommer til å bli mer fokus på konkurranser nå fremover, så det blir gøy å se om jeg kvalifiserer meg videre i Europa!

Tusen takk for meg, og takk for din oppmerksomhet. Dette blir garantert ikke det siste dere ser og hører fra meg :D

 

Snapchat: Siljemilie
Instagram: Siljemilie
Facebook: Silje Emilie - PT

"NÅ har du lagt på deg!"

Det har seg ikke sånn at jeg føler meg supertrent, og vil ta av meg til sportsbh til enhver tid på trening. Jeg er menneskelig, og har mine skavanker og bølger i livet. Hva som avgjør mitt humør, er ikke vekt og kropp, men heller mestringsfølelsen og stressnivået.

Den siste tiden har jeg lagt på meg en del, uten å egentlig tenke stort over det. Jeg visste at jeg spiste mer enn før, og kanskje ikke trente med like høy volum. Jeg er fullt klar over at jeg ikke er like definert, og at jeg ikke trives like godt i bare sportsbh som før.
Og det går greit, helt til du får et "aha moment". Enten det er en liten kommentar, et gammelt bilde av deg selv du kommer over, eller rett og slett at klærne ikke sitter som de en gang gjorde.

Er det da jeg MÅ begynne å ta tak? Føler jeg at det er trist og kjipt for meg selv, eller er jeg redd for andres meninger?

Det vil faktisk falle på det siste tilfellet. For da handler det ikke om meg selv, jeg har det bra nå. Jeg gjør det bra på trening med styrke og progresjon i WODs, jeg er flinkere til å slappe av med meg selv og ikke være urolig, samtidig har jeg et mye mindre anstrengt forhold til mat, som gjør at jeg kan bekymre meg betraktelig mindre i hverdagen.

Så hvorfor får man da plutselig en "stuck", noe som virkelig treffer deg, og som gjør at du setter spørsmålstegn ved din egen lykke, og om du i det hele tatt er så komfortabel med de ekstra kiloene som du trodde?
Jeg merker i hvert fall at jeg har hatt en periode nå, hvor jeg mest sannsynlig kunne spist mye mindre enn det jeg har gjort. Tatt mer hensyn til inntak av sukker, og trent mer intensivt. Men igjen, så er det ikke alltid at min tilstand tillater dette, ved at magen min ofte er ekstremt vond, og ofte spiller meg et puss i matveien.
Ja, jeg vet at jeg var mer komfortabel med klærne av på trening, og med stramme kjoler og nette shortser da jeg hadde mindre fett på kroppen.

Men skal dette avgjøre hvor komfortabel jeg er med meg selv, uavhengig av å måtte vise meg til andre? For hva er det egentlig vi selv vil?

Vi styres av andres meninger og får innflytelse fra alle kanter. Hva som er riktig og galt, når vi har det bra eller dårlig, og hva vi selv trives best med. Det er det tydeligvis andre som vet bedre enn oss selv. Men det er da jeg setter ned foten og sier; ikke igjen!

Greit nok om jeg går opp og ned i fettprosent og 3-7 kg hvert år, men dette definerer ikke meg som menneske, og sier ingenting om hvor "bra" jeg har det med meg selv. Fordi det skal ikke utseendet mitt kontrollere!
Greit nok at jeg ble drit lei meg, og følte at jeg nå måtte sette inn støtet, fordi jeg hadde blitt for stor. Og dette utifra en eneste kommentar fra en annen person.
Tenk at det skal være så enkelt å være andres filledukker nå til dags?!

Jeg mener i alle fall at jeg ønsker å stå for den jeg er, 60kg eller 70kg, lav fettprosent eller ei. Jeg tar ting i mitt tempo, og er selv fullt klar over hva som skjer med min kropp. Så tenk over det neste gang dere kommenterer en annens vekt eller utseende, for du vet aldri. Kanskje denne personen har det veldig bra, men det eneste som skulle til for å endre dette, var din lille kommentar. Det er helt greit å ha en mening, men husk at; de fleste som sliter med vekten enten den ene eller andre veien er som regel veldig klar over dette selv. Så ofte kan det gjøre vondt verre å være en "som mener godt" men som trykker på feil knapper.

Bare en liten tankevekker...

Hvordan få finere armer?



Når en legger ut bilder på instagram, får man kommentarer både om det ene og det andre. Hvordan en skal forbedre teknikk, hva en skal trene for å bli med eksplosiv - og noe jeg ofte får spørsmål om - hvordan trene for å få "fine armer"?. Og dette er et vanskelig spørsmål å svare på, i og med at jeg sjelden trener kun armer, men trener de automatisk i øvelsene vi utfører på Crossfiten. I mye av det vi gjør, bruker vi armer. Både i de innlysende øvelsene som pullups og pushups, men også i vektløfting og de fleste turnøvelser. Og som alt mulig annet - for å få en markert muskulatur - gjelder det samme for armene. Selvfølgelig vil du få mer markerte armer, og mindre "grevinneheng" (som folk refererer til) ved å rett og slett spise sunnere, og gå ned i fettprosent. Dette er også en fordel med å trene helkroppsøvelser, som knebøy, for å trene hele kroppen samtidig, og dermed forbrenne mer under øvelsen, 



Jeg skal ikke legge skjul på at jeg trente mye armer i min "styrketreningsfase", og gjorde blant annet bicepscurls i kabler og triceps pushdowns med tau. Og jeg trener fortsatt litt isolerte muskler på treningssenteret, rett og slett for å forbedre støttemuskulatur i andre øvelser. Det kjenner jeg fort på kroppen, om noen muskelgrupper henger etter, og trenger litt ekstra kjærlighet. Da skal du ikke se bortifra at jeg kjører litt enarms triceps øvelser og lignende #bodybuilding øvelser. Men som sagt, det er som regel ikke disse øvelsene som til syvende og sist vil gi deg "fine armer". Det vil selvfølgelig gagne deg styrkemessig, og er viktig for å opprettholde en balanse i muskulaturen, spesielt hvis du trener mye helkroppsøvelser som krever støtte fra flere deler av kroppen. 



Personlig merker jeg en stor forskjell på armene mine når jeg trener mye press, som pushpress og ring dips. Og mye som går igjen i Crossfit er skuldre! Ved å trene mange skulderøvelser, både direkte og indirekte, vil det sette mye lit til støttemuskulatur. I benkpress og skulderpress vil du trene mye triceps, samt aktivere bicepsen i den eksentriske fasen ( på vei ned). Likevel merker jeg, at selv om jeg har store biceps (haha), så trener jeg ikke denne muskelen så mye som jeg kanskje burde, for å unngå skader. Derfor er det ingen grunn til å se bortifra armøvelser for å trene skadeforebyggende, og muligens øke stabilitet og styrke i drag- og pressøvelser. 



Så egentlig er det, som vanlig, ingen mirakelkur eller en hemmelighet bak flottere armer. Det jeg vil anbefale er å trene intensivt, gjøre mye helkroppsøvelser og trene isolert på siden for å støtte hovedmuskler, og unngå skader, og eventuelt rhabdo (hvilket er et helt eget innlegg). 

 

Håper dere får en fin dag, og at dere tar turen på trening - med litt ekstra motivasjon i dag :) 

 

 

Pizza, champagne, hamburger, øl og PALLPLASS!

Da var vi hjemme fra Kristiandsand, og FOR en helg det har vært! Fantastiske mennesker, supert event og masse masse kosemat. 



Konkurransen var utrolig bra lagt opp, og alt gikk etter skjema hele veien, utenom bittelitt forsinkelser pga surprise-økt i finalen. Morsomme økter, helt rå atleter og en herlig atmosfære. Jeg bare elsker Crossfit samfunnet! En venninne av meg var med, som aldri har vært vitne til Crossfit konkurranser tidligere, og var helt forbauset og imponert over miljøet og oppmuntringen av hverandre. Og det er jo faktisk det som tiltrekker mennesker i alle aldre, og på alle nivåer. Nettopp at alle blir heiet frem, og ingen blir utelatt.

Venninnen min har sett på Crossfit som en "sekt" eller "kult" som jeg tror mange gjør også. Men jeg tror inntrykket hennes er forandret etter denne helgen :)

Skulle veldig gjerne ha konkurrert selv, og klarte nærmest ikke sitte stille på tribunen. Men neste gang skal vi være tidlig ute med å melde oss på (og holde meg mer oppdatert på eventene som blir lagt ut). Nå er jeg i hvertfall satt  høygir for å trene og forbedre meg til kommende arrangementer. Jeg blir så utrolig inspirert og GIRA når jeg er med på slike eventer som dette. Så jeg skal legge meg i selene, og jobbe med svakheter og trene hardere for å nå nye mål. Skal si motivasjonen får en stor boost etter å ha vært tilskuer til disse maskinene av noen atleter. 

Og ikke minst... Guttene fra Crossfit Sandvika kom på en 3.plass! Det var bare noen få repetisjoner som skilte dem fra å muligens gå videre til en 2.plass, og dermed en surprise økt, som gjorde de egentlige 2.plass deltakerne til vinnere. Jeg var så spent og nervøs at jeg hadde hjertet i halsen og skalv som en gærning. Skulle tro jeg hadde mistet stemmen etter den siste økten også.. Men all creds til vinnerne og 2.plass, og at Jonas og Nico tok en 3.plass er bare helt rått. Ja, jeg er superstolt :D 

Kanskje du fulgte med på snapstoryen min, men jeg var dessverre så dum at jeg glemte å lade tlf dagen før konkurransen. Så det batteriet gikk ganske kjapt. Fikk likevel tatt noen bilder og snap med Nico sin tlf,  så det kommer nok fler bilder etterhvert :)

 

Ikke nok med at det var en kul konkurranse, det var også en veldig hyggelig tur med en fin gjeng fra boxen. Vi hadde booket oss inn på et ganske billig, men koselig hotell, og hadde 3 dobbeltrom. Ble ganske overrasket da vi hadde fått en leilighet (!), mest sannsynlig fordi det ikke var fler dobbeltrom igjen. Så her kunne vi sitte sammen og prate, se på TV, fikse mat og spise sammen. Det ble pizza og hamburger hver dag, og øl hører selvfølgelig til. Med godt selskap og nye bekjentskaper, kom jeg hjem fra Kristiansand med gode minner og et definitivt ønske om å dra tilbake på besøk. 

I dag er det trening og jobb på planen, og selvfølgelig skal jeg prøve meg på noen WODs idag etter helgens passive Crossfit event. #maurirumpa

 

Masse gratulerer til vinnere, og alle som deltok på helgens #kvadraturenshowdown, og selvfølgelig arrangørene. Det har vært helt fantastisk bra!

 

 

Partrening på nytt nivå

video:trim

Med henhold til team konkurranse i helgen er jeg så snill og hjelper til med å forberede det meste.. 

#partrening#inspirasjon#ftw

Fit for fight

I morgen drar jeg til Kristiansand med en gjeng fra crossfiten, for å heie frem Nico og Jonas i team Crossfit Sandvika"Kvadraturen showdown". Dette er en crossfitkonkurranse med team - gutter mot gutter og jenter mot jenter. Uheldigvis fikk vi nyss på det for sent, og alle jenteplassene var tatt. Skulle gjerne vært med på en team konkurranse, og jeg har funnet ut at jeg elsker å konkurrere etter å ha fått en smakebit av dette på Oslo Complete Competition nå i høst. 


Men, uansett om jeg ikke får vært med å konkurrere, er det super spennende å se på og heie, spesielt når det er kjæresten som skal i ilden. Jeg er så utrolig stolt av han, og han er en stor inspirasjonskilde for meg. Overrasker stadig med nye rekorder på trening, og har en ståpå vilje ut av en annen verden!

Det er vanskelig å slå han her på trening og WODs, men jeg prøver (og klarer det sjelden). 

 



Det skal bli utrolig moro å følge med på konkurransen nå i helgen, og det er mange gode utøvere som er med. Jeg har stor tro på teamet fra Sandvika, og gleder meg til å se dem i action. Det blir nok mye filmer og bilder fra helgen, så det er bare å følge med på snap og instagram! (@siljemilie)

Vi har booket rom helt til søndag, slik at vi kan være igjen etter konkurransen på lørdag, og bli med på afterparty. Som nevnt tidligere , er hovedgrunnen til at jeg er "betatt" av Crossfit, det herlige miljøet. Du møter så mange fantastiske og kunnskapsrike mennesker, og det er et slags felleskap som skaper bånd mellom alle, uansett om det er bekjente eller ei. Så dette er virkelig en helg jeg ser frem til, og håper på å treffe mange nye, herlige crossfittere. 

Så følg med på sosiale medier i helgen, og kanskje til og med ta turen om du har mulighet! Det blir en helg fullt av spenning, overraskelser og trente individer. Wii, det kribler i hele kroppen! 

 

Nå er det på tide å komme seg på trening, før jeg skal jobbe med Grete Roede gjengen på bedriftstrening. 

 

Så får dere ha en strålende helg, om jeg ikke blogger mer før den er omme. Og kanskje vi sees på Crossit Kvadraturen? 

 

XoXo

One of those days



Beleilig at den dagen kom idag, etter gårsdagens innlegg. Men i dag har vært litt kjip rett og slett. Mye vondt i magen, sliten og litt tom. Hva gjør jeg når jeg ikke trener og ikke jobber? Jeg skulle ønske at jeg hadde flere hobbyer iblant, og at jeg ikke ble like gal av hviledager. 

For det skulle nemlig være hviledag igår.. Men da hadde deg seg sånn at det var full gass på fagøkten med kollegaene på mykje meir, og boksing på agendaen. Fader, så slitsomt. Og gøy selvfølgelig! I og med at jeg allerede hadde kommet så godt i gang, tenkte jeg det var like greit å fortsette med litt trening, tross støl og sliten kropp. Så dro jeg hjem, hev i meg mat, og dro på crossfiten for å trene litt gymnastics og mobilisere. 

Litt av en hviledag! Nei huff, blir litt sur på meg selv. 

Så i dag klarte jeg ikke gjøre annet enn å dra på trening, fordi jeg kjedet meg og ikke hadde annet å gjøre. Det gikk nokså rett vest, og alt var tungt og føltes faktisk ubehagelig for kroppen. Da begynner varselsignalet å blinke litt ekstra kanskje... Jeg skjønte fort at dette ikke var dagen, løp et par runder og rodde en rolig 1000 m, før jeg satte meg i bilen og kjørte hjem igjen. Og jeg skal si deg at det er lenge siden jeg har oppholdt meg så kort på CFS! 

Likevel, et poeng jeg skal frem til opp i alt dette er at det kan være litt slitsomt, og nærmest kjedelig å være avhengig av trening. Det blir fort det eneste stedet du har å dra, og det stedet du finner roen. Men går det ikke som planlagt, eller du har hviledager... Hva foregår oppi hodet da? Det er da tankene begynner å vandre, og jeg lurer på hva mer jeg kan sysle med i hverdagen. Det er gøy å gjøre andre ting enn bare å trene, og ikke at hele livet skal bygges opp rundt løfting av vekter og roing på en maskin.

Er det bare jeg som sliter med dette problemet? Hvorfor har man blitt så trangsynt og ensformig? Jeg tror, i mitt tilfelle, at jeg ikke helt har funnet min plass riktig enda, og unner meg et ekstra pust i bakken. Ting vil falle på plass etterhvert, og jeg vil bli et sterkere individ og en mer sosial person. Men det vil ta tid, og ved å erkjenne at det er noe som plager meg, så er det vel bare å gjøre noe med det :) 

 

Nå skal jeg vel finne en serie, og prøve å ta det litt med ro, og la hjernen få skru seg av litt. Magen er som sagt ikke helt god i dag, så da gjelder rett og slett avslapning og kvalitetstid.

Håper dere har en fin onsdagskveld denne mørke 2. Desemberdag. Så hører dere vel fra meg i morgen! 

Det er så enkelt å være veltrent!

Hvorfor trener vi? Da tenker jeg ikke om de helsemessige grunnene, som forebygging av hjerte og kar sykdommer og diabetes, men lysten etter å trene. Hva gir det oss? Hvorfor kommer vi tilbake, tross smertefulle og tunge økter som etterlater oss higende etter pust flatt på bakken.

Jeg har ofte tenkt over dette. Hva jeg tenker de periodene jeg trener mye og har god motivasjon, kontra de dårligere periodene med lite trening og nærmest en frykt for kroppen. For det har seg nemlig ikke sånn at de som tilsynelatende er treningsnarkomane og veltrente, ikke har sine tvil om livsstilen og blir demotiverte og lei treningen.

Jeg tror det er viktig å fremheve dette, nettopp på grunn av antydninger og vanskeligheter med å forstå seg på "veltrente mennesker". Alle er ikke like, og ikke alle vil prioritere trening like høyt på listen. Det er så mange "forbilder" og inspirasjonskilder av mennesker rundt omkring oss. Mennesker som lever og ånder for trening, som fremstår som lykkelige og tilfredsstilte, som oppfordrer til å trene flere ganger i uken - fordi det er så gøy!
Men hva om dette ikke er tilfellet for deg? Blir du dermed skremt, og redd for at du aldri skal kunne bli glad i å trene? Kanskje så redd at du ikke engang ønsker å fortsette, eller heller starte.

Faktum er at; det er ikke alltid like kult å trene. Det er ikke alltid du finner motivasjonen i hverdagen, blant utfordringer på jobben, stress i hjemmet og oppgaver som må utføres. Det er ikke alltid du heller skjønner helt hvorfor du engang gidder å legge ned så mye tid på trening, fordi du kanskje ikke kommer noen vei. For sånne perioder kommer, til ALLE!

Jeg vil tro mange tenker og ser på meg på den måten. At livet mitt er trening, at jeg elsker å trene og har progresjon hele veien. At jeg aldri sliter med dårlig motivasjon, og kjører meg helt ut på trening hver dag, og ikke støter på ubehageligheter eller problemer med kroppen. Da er jeg her for å fortelle i egen person, at dette er feil! Jeg vil ikke fremstå som en lykkelig treningsfanatiker, som skal påvirke andre til å jage etter en tilstand som ikke finnes. For du vil ikke finne en tilstand som holder seg stabil for resten av livet. Tilstanden der trening er lett, og motivasjon en selvfølgelighet.

Ja, jeg er ofte på trening, og vil gjerne dra på crossfiten hver dag. Men dette er på grunn av miljøet, menneskene som er der. Dagene jeg føler meg sliten og demotivert, kanskje litt nedfor, så søker jeg glede i felleskapet. Og det vil si at det ikke er hver dag jeg får til å trene som jeg vil, eller trener i det hele tatt, selv om jeg er "på trening". Likevel er det et miljø og en livsstil jeg ønsker å dedikere tiden min til.



Så jeg forstår hvor vanskelig det kan være å tråkke over dørstokkmila, og finne motivasjon til å trene. Periodene vil komme og gå, alt utifra livssituasjon og sykdom, samt humør og vilje. Og hvorfor kan jeg ikke svare på med sikkerhet. For selv har jeg dager og uker hvor jeg sliter med dårlig motivasjon, og hjernen min spiller med et puss. Ofte henger dette sammen med mageproblemene mine, som slår til ekstra hardt periodevis. Samtidig kan jeg ha en veldig bra økt, og sette nye rekorder, selv med vond mage. Derfor er det ikke lett å alltid vite hvorfor jeg kommer meg på trening så ofte som jeg gjør nå, kontra andre måneder. Men jeg er trygg på at oppturene og nedturene kommer, og andre ting i livet skal også prioriteres, og er vel så viktig for meg.

Mestringsfølelsene er noe jeg med hånden på hjertet kan si at er en av grunnene til at jeg kommer meg på trening, PR eller ei. Men følelsen av å ha mestret en ny øvelse, rykke en tyngre vekt over hodet, eller bare ha trent tross dårlig utgangspunkt den dagen, den er ubeskrivelig. Og dette er noe jeg vet at alle ønsker å føle på, og er en stor grunn til at mange velger å tråkke over dørstokkmila nok en gang. For du vet aldri når du plutselig vil overraske deg selv, kanskje til og med på en av de dårlige dagene.

Så selv om det kan virke fristende å være en "veltrent person", med daglig treningslyst og stålkontroll på kosthold, så er ikke dette et vedvarende fenomen. Vi har alle ulike verdier, og ikke alle vil finne samme glede, som for eksempel meg, i et treningsmiljø. Men jeg er likevel her for å fortelle deg at trening vil hjelpe, både fysisk og psykisk, selv om det ikke utføres hver dag, eller i flere timer om gangen. Og det er ingen vits å hige etter en følelse av tilfredshet, for det er en stor mangelvare - spesielt på høyere nivåer! Gå derfor noen runder med deg selv, og spør deg selv hvorfor du ønsker at du skulle være bedre på å trene, eller "flinkere". For det kan faktisk oftere være mer slitsomt enn det som er tilsynelatende.

Partnermobilitet! #mobilitetsmandag




Da var det mandag igjen, og en ny uke med trening og festligheter. I tillegg er det jo allerede advent, julekaker og julebord i fleng, og dess mer deilig å få inn litt ekstra trening. 

Men mobilitet må man ikke glemme bort, og i dag tenkte jeg å tipse om mobilitet du kan gjøre med en partner. Det er fort gjort å droppe mobilitet på slutten av en økt, eller generelt, fordi det kan bli kjedelig. Men gjør du det med en kompis eller treningspartner, blir det lettere og morsommere!

En av de beste mobilitetsøvelsene jeg gjør med en partner, er skuldermobilisering som du ser på bildet øverst. Denne skal hjelpe deg med å forbedre skulderposisjon - spesielt for press og øvelser med vekt over hodet. Den kan gjøres både med strake armer, og med henda bak på hodet. Finn frem en benk eller boks, og sett deg i en god posisjon, med armene/albuene på benken. Få partneren din til å legge et lett trykk mellom skulderbladene, slik at forsiden av skulder og bryst får strukket seg skikkelig. 

Test en lett press øvelse over hodet før du utfører mobiliseringen, og prøv igjen etterpå. Denne vil garantert hjelpe deg med "overhead" posisjoner! 

 

Utover denne øvelsen, er det fint å ha en partner til å legge ekstra press, enten det er med leggen på en kettlebell, en ball mellom skulderbladene på gulvet, eller "smashing" av lår. Her ligger den ene på ryggen, og den andre bruker foten til å tverrmassere lårmuskelen. Kan være veldig vondt, men veldig effektivt. 

Det er bra å bruke en partner, i og med at man har ofte lett for å ta for lite i, og rett og slett unngå smerte, når man mobiliserer. I tillegg til at det er morsommere, er det derfor også lurere. 

Ta med deg en partner på mobilitet denne uken, og sett av en halvtime til litt pain og litt latter, haha. 

Nå skal jeg gi litt oppmerksomhet til gutten min i sofaen her, og holde han unna adventskalenderen enn så lenge. Han snuser og kjenner oppi der, det er ikke lov enda! 

 

Ha en fortsatt fin kveld, folkens :)

 

 

 

 

Forventet du mer?

Ja.. Da sitter jeg her en lørdags ettermiddag, akkurat spist en sen egg&bacon frokost og planlegger dagens trening. Jeg har egentlig ikke noe spesielt å blogge om, ikke i dag heller. De siste dagene har jeg rett og slett ikke følt for å blogge. Mest fordi jeg har prioritert andre ting mer. Jeg har vært med familie, venner og kjæreste. Trent, hatt hviledag, jobbet, spilt shuffleboard, spist på illegal burger og vært på black friday "shopping". Ble ikke veldig mye shopping med tanke på at jeg blir vanvittig sliten i folkemengder, og demotivert til å kjøpe noe som helst. 

Anyways, så har jeg ikke hatt lyst til å sette bloggen før hverken venner, familie eller kjæreste. Det er ikke en så viktig prioritering for meg, at det kommer før alt annet. Kanskje det egentlig må til for å bli en anerkjent og god blogger, men det strider rett og slett mot mine verdier. Så, med det sagt, så kommer jeg mest sannsynlig ikke til å stresse med å blogge hver dag, men hvis jeg føler for det og har noe å dele. Det er ikke alltid like kult å fortelle om mine dager på trening, og hva jeg har spist til middag. Derfor bruker jeg denne bloggen til å få utløp, og for å inspirere. Men ikke for å dele - fra A til Å- alt jeg gjør i min hverdag. Det blir fort kjedelig. 

Så ønsker du å lese min blogg, så er jeg veldig glad for det. Og utrolig takknemlig for alle tilbakemeldinger jeg har fått. Men ikke forvent daglig motivasjon og blottlegging! 

I dag skal jeg i alle fall gjøre litt markløft og teknikk, pluss litt syrefest av noe slag med en tøff WOD. Jeg tipper det blir en tur på butikken for noe godterier i dag også. Men jeg vet aldri når suget kicker inn, så vi får se om det ikke blir en salatkveld. Who knows? Mulig jeg må innom noen butikker for å gjøre ferdig adventskalender til gutten også. Litt på agendaen må man ha! 

Måtte selvfølgelig legge ut et tilfeldig bilde, til dette nokså tilfeldige innlegget 

 

Jeg kan jo også fortelle, når jeg først har valgt å skrive et ganske uinteressant blogginnlegg, at jeg tok en PR igår på 20 rep max i knebøy. Dette kalles av crossfittere for "widowmaker" og er en jævel av en test! Jeg klarte likevel å gå opp 6 kg fra forrige uke, og gjorde den på 81 kg. Ganske fornøyd med det, og håper på å bygge litt mer styrke i beina fremover. Jeg har tross alt vært veldig sterk i bøy før kneskaden, så her er ert bare å hente frem gamle kunster... Det blir uansett bra å få kjørt litt tunge markløft idag, og vente med knebøyen til imorgen, ettersom at gårsdagens økt har satt sine spor. 

Men jeg håper dere får en fin lørdag, og har overlevd black friday kaoset (som etter min mening er helt tåpelig - for Norge feirer ikke thanksgiving). Men hva man ikke gjør for å selge litt ekstra i dette landet. 

Nå skal jeg få på meg treningsklær, og avslutte denne middelmådige teksten. 

 

Kos og klem fra meg😘

12 days of HELL

Neida.. Jo, litt kanskje. Jeg nevnte istad at jeg skulle ned på Crossfit Sandvika for å gjøre "12 days of thankfulness". Den ble lang, som forventet.. 58 minutter og 16 sekunder lang..



Økten er som følger: 

1 250 m row

2 muscle ups (jeg skalerte til chest to bars+ring dips)

3 KB thrusters 16 kg

4 burpee box jumps

5 strict handstand pushups

6 chest to bar pullups

7 kettlebell swings 24 kg 

8 kettlebell one arm snatches 24 kg 

9 toes to bar

10 kettlebell walking lunges 16 kg

11 ring dips

12 manmakers 

 

.. Her har det seg da sånn at du gjør: 

- 250 m row

- 2 muscle ups + 250 m row

- 3 thrusters + 2 muscle ups + 250 m row

osv...



 

Denne typen "mønster" på en økt er veldig kul å bruke, i og med at du går fra øvelse til øvelse hele tiden. Jeg slet mest med ring dips, og generelt lite energi igjen i kroppen på slutten. Annet enn det gikk det overraskende bra, og jeg klarte å gjøre alle handstand pushups strict. Det var moro! En progresjon siden i fjor, da jeg gjorde MYE skalert, og brukte litt over en time. 

 

Litt ettersvetting måtte til, og jeg brukte lengre tid på oppvarming enn jeg skulle. Dermed måtte jeg pent be avtalen min om å komme på Crossfit Sandvika for møtet. Det har seg nemlig sånn at jeg skal få prøve et veldig kult og fint produkt, som jeg skal fortelle dere om senere. Spennende! 

 

Nå er maten klar hos mor og far, vin og mat på bordet. Så ønsker jeg dere en fortsatt fin kveld, og forhåpentligvis en liten motivasjon til trening! 

 

God kveld :)

 

Dager med trening, trening og.. Trening!

I går gikk virkelig i ET! Etter frokost dro jeg til jobben for å trene god gammeldags styrke, før vi hadde fagøkt med tabata trening, deretter til Crossfit Sandvika for WOD, så hjem og vaske leiligheten, kaste i meg mat og sette meg i bilen for å ta turen til brannstasjonen der gutten jobber. Jeg hadde nemlig bankkortet og pengene hans til egen disposisjon, som han da selvfølgelig trengte på jobb..(mitt kort skulle vært her for to uker siden!! Håpløst. Ble svindlet for tre uker siden..)

Uansett, før jeg begynner med for mye digresjon, tenkte jeg å skrive om hva jeg trente i går.



Styrkeøkten ble tung og bra slitsom! Jeg liker å svette, derfor kjører jeg som regel superset. 

 

A1: knebøy 90kg 5x5

A2: pullups 5x6 

(deretter 5x3 80kg + 10 pushups med vekt)

B1: glutebridge 100kg 15x3

B2: skulder triset 8/8/8x3 (sidehev, fronthev, skulderpress)

C1: utfall 50kg 12x4

C2: nedtrekk 70kg 12x4

D1: et bens strak mark 20 kg 8x3

D2: rotasjon med ball 10 kg 30x3

D3: bred skulderpress fra nakken 35kg 10x3

 



Det ble en veldig god økt, og jeg kjenner at jeg har veldig godt av å trene "bodybuilding style" en gang i blant. Skikkelig deilig å kjenne litt utmattelse i musklene - på en annen måte.

 

... Deretter var det tabata økt med kollegaene

TABATA: 4 min - 20 sek arbeid/10 sek pause x8

 

Vi gjorde 4 x tabata, altså fire 4 minuttere. 

De første to gjorde vi lengdehopp, utfall, situps og burpees. De to siste gjorde vi kun mageøvelser. Det svei! 

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg er tabata en super intervall økt, som kan gjøres hvor som helst, og som krever lite utstyr om du lar kreativiteten blomstre. 

Tell antall repetisjoner du klarer hver 20 sek intervall, og prøv å klare minst det samme på de neste intervallene av samme øvelse. It`s you against you! 

 

.. Og siden jeg er en trofast Crossfitter, klarte jeg ikke ligge unna økten som var på dagens plan på Sandvika. WODen så altfor morsom ut til å gå glipp av, selv om jeg egentlig hadde altfor mye på planen (og egentlig skulle ha tid til å skrive dette i går). Men men.. Jeg synes det var verdt det.

 

WOD:

4 runder for tid:

- 20 Kettlebell Snatches 16 kg

- 30 double unders

..1 min pause

4 runder for tid:

- 20 kettlebell swings

- 400 m løp

Resterende:

- 20 Handstand pushups for tid

 



Jeg er som regel altfor dårlig til å trene ren kondisjon, og er ikke veldig glad i å løpe eller ro (jeg kjeder meg fort..). Derfor synes jeg det er ypperlig å kunne gjøre økter som denne, som har elementer av rene kondisjonsøvelser, og som øker pulsen betraktelig. Deilig!

 

Da jeg var ferdig med øktene for dagen, vurderte jeg å ta meg en tur ned på Crossfit Sandvika igjen etter en times tid. Men jeg hadde egentlig bestemt meg for å vaske og rydde leiligheten til gutten før han kom hjem i dag, så da prioriterte jeg heller det. Haha.. Noen ganger kan det bli for mye av det gode! Jeg er litt for glad i å trene til tider, spesielt på dager hvor jeg føler meg bra. Magen min er ofte vond og hemmer prestasjonene mine, og energien min på trening. Derfor tror jeg at jeg blir ekstra gira når jeg føler at ting går min vei.

 

Nå er egg og chili con carne - av alle ting - fortært, og jeg vender snuten mot Crossfit Sandvika om en snau time for å gjøre "12 days of Thankfulness" i forbindelse med Thanksgiving. Denne økten gjorde jeg i fjor, men en ganske skalert versjon. Så det blir spennende å se hvordan dette går i dag. Det er en lang økt, så jeg håper at magen er med meg i dag, og hjelper meg gjennom denne WODen. Jeg kommer nok til å oppdatere på snapchat (siljemilie) utover dagen, og muligens skrive et innlegg om økten senere. Vi får se hvor mye tid jeg får i dag, med møter og kunder.

 

Håper i alle fall dere får en fin dag, tross du bor i Bærum og har det kjipe været jeg ser ut på nå.

 

Stor klem

Silje

 

 

 

#mobilitetsmandag

God kveld i stuen!

Denne helgen har vært temmelig avslappet, med trening, familie, vin og mat. Jeg er utrolig glad i helgene, fordi jeg som regel har mer tid til å være med mine kjære, og det er alltid i godt lag. Vi drikker vin, snakker om alt mellom himmel og jord, og spiser som regel veldig godt med mat. I og med at vår familie har vært gjennom en god del helvete, om jeg får si det sånn, så har vi knyttet et veldig spesielt bånd. Og jeg kommer alltid til å sette familien høyest, det er en viktig verdi for meg, å ta vare på mine nærmeste. Med tiden har vi også blitt flinkere til å rose hverandre, støtte hverandre og prate med hverandre. I helgen kom pappa og ga meg en klem, med tårer i øynene, fordi han var så stolt av innlegget mitt "Jeg er kontrollert av et univers som jeg selv har skapt". Ikke engang han visste om mine tanker, mine følelser og hva jeg har holdt inne i meg i alle disse årene. Og hendelser som dette, å få en god klem av sin far, og høre ordene "jeg er så glad i deg".. Det er noe jeg aldri tar for gitt, men som varmer mer enn noe annet!


Tønnesen familien i et nøtteskall

 

 

Uansett.. Fra det følsomme hjørnet her jeg sitter med vinglasset i hånden, og ferdiglaget kyllingsalat på bordet, venter jeg på at kjæresten min skal komme hjem. Derfor tenkte jeg det var greit å dele et nytt mobilitetsinnlegg, som selvfølgelig kommer på #mobilitetsmandag.

 

Det er viktig å jobbe med knebøyen sin, og det er denne øvelsen som oftest gjennomskuer problemer med mobilitet. Derfor er det et viktig verktøy å bruke i utviklingen av bedret mobilitet i alle øvelser. I det siste har jeg selv slitt mye med vondt i kneet når jeg gjør knebøy, hvilket også går utover hofte og ankelledd. Jeg har testet utallige mobilitetsøvelser, men ingenting har funket. Men her for leden hadde jeg tid til overs på jobben, og bestemte meg for å sette meg ned og mobilisere med kettlebell. Dette er et vondere verktøy å bruke, enn for eksempel foam roller og ball, men så mye mer effektivt!

Øvelsen har som mål å løsne opp i adduktorene (altså musklene som fører beinet innover). Disse musklene blir ofte stive og satt under ekstra spenn, i og med at vi skal presse krærne utover i knebøy, og lignende øvelser. Derfor kan disse være med på å skape knuter i både hoftestabilisatorer og bakside/fremside lår.



Legg deg ned på bakken, med en kettlebell stående med hantelen opp. Deretter legger du innsiden av beinet over kettlebellen, og holder kneleddet bøyd. Her finner du som regel mye vondter, men det er bare godt å løsne opp i! Bruk kroppsvekten din over, og beveg brystet opp og til siden, samt rotere benet frem og tilbake. Det er ulikt fra person til person hvor stivhetene sitter, så jobb litt fra innerst mot skrittet, og lengre ned mot kneet. Prøv å gjøre denne øvelsen i minst 2 minutter for å merke en forskjell.

Test deretter knebøy igjen, og kjenn om det er noe forskjell på det beinet du akkurat har jobbet med kontra det andre.

 

Håper denne øvelsen kan være til hjelp, og åpne øynene dine for flere muligheter av bevegelsesforbedringer.

 

Ha en super aften da dere :)

 

Trener du deg svakere?


 

Det er ofte vanskelig å finne er treningsprogram du kan følge, og som du det hele tatt klarer å følge. I hvert fall er det sånn i mitt tilfelle, og har prøvd meg på både det ene og det andre, uten å ha fullført et eneste et. Mye av grunnen til at jeg ikke klarer å følge et program over lengre tid, er vondter som oppstår underveis, goats (øvelser jeg har svakheter i) og i hovedsak fordi kroppen sier ifra . Kommer jeg på trening en dag, og det er masse knebøy og pressøvelser på agendaen, og kjenner under oppvarmingen at hoftene ikke føles helt bra. Beina kjennes svake fordi de kanskje ikke har restituert godt nok siden siste økt, eller at skulderen min er litt ute av posisjon (pga en skulderskade). Da merker jeg at det kanskje er greit å ikke gjøre øvelser som vil utsette disse leddene for mye belastning.

Så derfor liker jeg å legge opp dagene mine slik at jeg får best mulig utbytte av treningen akkurat DEN dagen, basert på hvordan kroppen føles- og ta hensyn til formen selvfølgelig.

Jeg får ikke lagt nok vekt på hvor viktig det er å høre på kroppen, og ikke ignorere kroppens signaler. Nå for tiden merker jeg at jeg må ta det mer med ro, i forhold til tunge og intensive økter, på grunn av at jeg har en magesykdom som tapper meg mye for energi, og er vond og slitsom. I tillegg har jeg litt problemer i ledd og muskler her og der som jeg ønsker å fikse opp i! Derfor gjør jeg mye "vanlig styrke" for å bygge opp symmetri og rette opp i ubalanser. Det er lett å la seg rive med, spesielt i Crossfit, da det er så mye en ønsker å forbedre, og øvelser en vil bli sterkere i. Da er det fort gjort at dette går på bekostning av muskulatur og ledd, som fører til skader og setter tilbake treningen. Dette er noe folk har en tendens til å begynne å ha respekt for, først etter at en skade har oppstått. Hvilket er trist, men realiteten!

Selv var jeg så uheldig å få en ruptur i muskelen som sitter på innsiden av kneet (dråpemuskelen vastus medialis) , og gikk fire måneder uten å kunne ta en eneste airsquat, altså knebøy uten vekt. Dette satt meg kraftig tilbake i treningen, og gjorde meg veldig mye svakere i alle øvelser som krevde bøy i knærne. Plutselig var 80kg tungt, en vekt jeg mer eller mindre lekte meg med før skaden. Og mest sannsynlig var denne skaden et resultat av overbelastning over tid, i og med at det var en periode jeg trente mye mer enn det nivået mitt tilsvarte.


For å se på det positive ved det, så forbedret jeg meg på områder jeg kanskje ikke la ned like mye tid på før skaden. I tillegg lærte jeg mye om kroppen under rehabiliteringsfasen, og fikk som sagt mer respekt for kroppens signalement. Likevel var det en utrolig tøff (og kjedelig) periode, som det selvfølgelig hadde vært best å ha unngått, men ikke vært foruten. Jeg fikk meg tross alt en veldig god lærepenge, som jeg forhåpentligvis kan videreføre til dere før skaden inntreffer. Så derfor håper jeg at dere tar godt være på kroppen, og har respekt for hviledager, restitusjon og mobilitet.

Jeg tenkte derfor å tipse om øvelser som jeg ofte har brukt, og som forhåpentligvis kan hjelpe til en mer skadeforebyggende trening.

 

- Sit to stand - denne øvelsen er veldig god å begynne med, både som oppvarming og for mobilisering. Den vil hjelpe deg å kjenne på eventuelle ubehageligheter eller stivheter. 



 


- Et bens strake markløft - en god øvelse for å få kontakt med rumpe/hofter. I tillegg for å jobbe med ubalanser i venstre/høyre. Fin balansetrening!


- Hollow - Aktivering av magen for å skåne korsryggen, samt forbedre hofteplassering. Prioriter ryggraden!


- Omvendt flies - holdningsøvelse for deg som sliter med svake og/eller foroverroterte skuldre. Trener opp musklene mellom skulderbladene og i musklene som stabiliserer skulderen (rotatorcuffen)


- Utoverrotasjon skuldre - Denne skal aktivere bakside skulder, og er veldig fin for stabiliseringsmuskulatur. 


- Reverse snowangels - for skulderbladenes posisjon, og styrke øvre del av rygg og skuldre. Hold vektene over gulvet gjennom hele bevegelsen. 
Glutebridge / et bens glutebridge - Denne øvelsen er en favoritt for aktivering av rumpa, og stabilisering av hofta. Ekstra utfordrende med et bein, ved å prøve å unngå å tilte bekkenet. 




- "Jane Fonda" - som jeg kaller den. Ved å heve beinet opp til siden, vil du jobbe med hoftestabilisatorene. Disse musklene er ofte underprioritert, og mange vet ikke engang at de eksisterer.



Beklager dårlig kvalitet på mange av bildene - noen av de er ganske gamle. Jeg lover å ta nye bilder til senere innlegg, haha. 
Håper i hvert fall dere finner inspirasjon i noen av øvelsene, og tar hensyn til kroppen deres! Skadeforebyggende trening, og smart trening. Ikke kult å gå på veggen heller!
Ha en fortsatt fin søndagskveld :)

 

Vekter og mageruter



Hvis det er noe som gjør meg veldig glad, er det Crossfit og kjæresten min. Og tenk at jeg får både i pose og sekk, og får trene på crossfiten med kjekkasen min hver dag. Det er jeg så takknemlig for, og er den beste måten jeg kan tilbringe lørdagen min på. Vektløfting, tull og tøys, og bar overkropp.

 








Instagram: @nicobilla og @siljemilie




A saturday well spent!

 

Håper dere har hatt en herlig lørdag! Enten på trening, med kjæresten eller på hvilken som helst måte du har ønsket å tilbringe den på :) 

 

God lørdagskveld!

Måles din verdighet i kilogram?



Vi er omringet av kroppspress og forventninger rundt oss til enhver tid. Det er ikke til å unngå, og blir vel egentlig et stadig økende fenomen. Enten det er midjemål, styrke, markerte muskler .. Ja, det skal konkurreres i det meste, og det er vanskelig å unngå følelsen av hva som er idealistisk. Hvilket tall som vises på vekten, eller hvor mange kilo du legger på stanga, skal plutselig definere deg og din verdighet. Dette er tanker jeg ofte støter på, både i jobben, blant venner og bekjente, og hos meg selv. 

Selv har jeg vært gjennom de fleste tall på vekten, og utallige former de siste ti årene. Fra kraftig og sterk, til skjør og mager, til muskuløs, og alt der imellom. Vekten skulle bli en indikator på verdighet, både den ene og den andre veien. Fra at jeg var flink til å gå ned i vekt som tenåring, fordi jeg alltid hadde vært en kraftig og "småtjukk" unge. Til at det deretter var snakk om å legge på seg verdifulle kilo, altså slik at jeg kunne være verdig et liv. Dette var er faktum, som gjorde meg fast bestemt på å skulle fremstå som "bra nok" for andre rundt meg. Og ironisk nok har denne tankegangen gjort at kiloene ble mindre verdifulle, og at det ikke måtte bli for mange av dem.

Verdien av meg ble definert av kilo, og jeg vil tro og mene at det er slik mange oppfatter kroppen sin den dag i dag.

Selv om jeg har vært gjennom en alvorlig sykdom, så legger jeg ikke skjul på at jeg har dager og perioder jeg føler meg mindre verdt enn andre. Og da hender det at, på grunn av min fortid, at jeg føler at jeg ikke har "lov" til å tenke i de baner. At det ikke er min rett å føle meg litt svak, eller litt for stor, fordi dette oppfattes annerledes av meg enn av andre. Jeg legger på meg fort, men jeg kan også gå ned i vekt i nærmest samme tempo. Og det er synd at jeg får slike tanker, og jeg føler meg til og med skyldig. Mer skyldig og trist fordi det forventes at jeg ikke skal bry meg om slike "bagateller" nettopp på grunn av min sykdomshistorie. Men hvorfor skal jeg føle det sånn?

Det er naturlig for mennesker å føle at de kanskje ikke er der de skulle vært i livet. Ikke har drømmejobben, ikke har den optimale bosituasjonen, eller den flotteste kroppen. Det betyr likevel ikke at dette skal definere deg som menneske, heller ikke at det er feil å tenke at du vil gjøre noe med det.


Bilder fra en tid etter sykdommen. #nolegday

 



Tre år siden, fornøyd med former.

 

Okei, jeg har vært syk, og jeg har kommet meg ut av en mer eller mindre dødelig sykdom. Derfor burde jeg vel bare være glad for at jeg lever.. Jeg skal da hverken være for tynn eller stor? Jeg må spise kake fordi jeg har vært syk, og det er et faresignal om jeg ikke gjør det. Men om jeg legger på meg, blir dette dagens tema på guttechaten. Jeg vet hva folk tenker og mener, i det minste hvordan de tenkte og mente, og hvordan jeg ble et vandrende nyhetsbilde. Og uansett om dette kanskje ikke er realiteten nå lenger, så vil jeg alltid bære dette med meg. Og det blir til forventninger du tror andre har til deg, men som muligens bare finnes i ditt eget hode. Men det blir likevel din virkelighet (; les "Jeg er kontrollert av et univers jeg selv har skapt")

Det er lett å bli offer for andres meninger og forventninger, selv om det kun eksisterer i din fantasi. Og det skal ikke mye til før man blir tatt av dragsuget. Men det gjør deg kun menneskelig å bry deg, og det er bedre å føle på den tilhørigheten- at tankene er gjensidige for mange. 

Greit, kanskje du har lagt på deg noen kilo, og føler deg utilpass med det. Likevel skal ikke dette styre din hverdag, heller ikke være "feil" fordi du har vært sykelig tynn, eller "feil" fordi du er overvektig. Det er kun en følelse vi får, fordi det er hva som er forventet av samfunnet, og det som er ideelt for andre. Dette lar de fleste påvirkes av, som kontrollerer egne meninger om seg selv. Men du skal være stolt av din egen kropp, og selv trives akkurat sånn du er, uansett "forventninger" eller ideal.

Selv trives jeg med ekstra kilo på kroppen, og føler meg bedre fysisk og psykisk, hvis jeg ikke lar de ytre omstendighetene komme inn på meg. Jeg har det ekstremt bra med meg selv når jeg spiser mye sunn mat, litt godteri og boller her og der, og trener for å fyre kroppen. Men da er jeg kanskje ikke en så interessant person lengre? Fordi det har seg vel slik at du får mer oppmerksomhet hvis du har en fin kropp, du får flere likes på sosiale medier og kanskje flere lesere. Men hvorfor skal jeg velge å la dette bli en av mine prioriteringer? Jeg skal la den beslutningen være så enkel at; det gjør jeg ikke!

Jeg kommer ikke til å legge ut bilder og innlegg for å få flest mulig lesere, men for å appellere til deg som engasjeres av mine tanker og min tilnærming til en balansegang. 

Jeg lever et liv som nå er ganske normalt, og jeg tenker ikke å endre min filosofi på bekostning av flere følgere. Ikke er jeg perfekt, ikke er jeg best i crossfit, og ikke er jeg bekymringsfri i forhold til kropp og utseendet. Jeg er heller ingen ekspert, og har ingen intensjon om å fremstå som en spesielt dyktig atlet. Jeg elsker å trene, rett og slett fordi jeg digger følelsen av å ha presset kroppen til det ytterste. At jeg ikke nødvendigvis har noen spesifikke mål, for det har jeg nemlig ikke (selv om alle eksperter og PTer mener at dette er alfa omega). For meg handler det om gleden og mestringsfølelsen jeg får av å kunne bruke kroppen min maksimalt, og føle meg veltrent - uavhengig av hvordan jeg ser ut.

Jeg legger på meg fra en uke til en annen, og kanskje går ned igjen til neste uke deretter igjen. Men jeg kommer meg fortsatt på trening! Og uansett om jeg setter en ny PR eller ei, eller om jeg presterer dårligere enn forventet på en WOD, så er jeg fortsatt Silje. Jeg vet hvem jeg er, og jeg vet hva jeg kan. Men jeg kan hverken la vekten eller prestasjonen definere meg, og påvirke humøret mitt til enhver tid. For hver dag er så dyrebar, og jeg velger at opplevelsene mine skal være gjennomsyret av mine verdier. Verdien av mot, glede, aktivitet, kjærlighet og humor. Det skal ligge bak alt jeg gjør og sier. 



er du en av dem som ikke har et konkret mål, så trenger du ikke la dette kontrollere treningen din. Du kan absolutt gjøre det beste ut av det, og ha din egen treningsfilosofi.

Er du en av dem som lar prestasjonene i hverdagen påvirke humøret ditt, fra dag til dag, så fokuser på det som er bra og positivt, og sett mindre krav til deg selv.


Og er du en av dem som føler at verdigheten din måles i kilo, så ikke vær redd for å gi f*** i omverden, og trekke oppmerksomheten din til deg selv, og hva som skjer inne i deg. For det er ingen som kan fortelle deg hva som er verdifullt og ikke.

 

DU er sjefen over din egen kropp, og DU er forfatteren av din egen historie. Glem aldri det!

 

 

Dette kan umulig være sunt

For de som kjenner meg, er det ingen hemmelighet at jeg er en "sucker" for frokost. Jeg kan spise så mye at jeg i prinsippet kunne rullet ut døren. Men det er ikke tilfellet, i og med at jeg er et frokostmenneske, som kan spise veldig mye på morgenen, og står opp fordi jeg er sulten. Ofte legger jeg meg om kvelden og gleder meg til dette praktfulle måltidet, kanskje så mye at jeg sover dårligere enn jeg burde. Anyways.. Jeg kan muligens spise mye mer til frokost enn jeg gjør til middag, og jeg kan til og med spise frokostrett til middagstider. Så du skjønner kanskje tegninga - jeg er glad i frokost! Og uansett hvor mye jeg spiser, så føler jeg meg alltid fin, i motsetning til hvordan jeg føler meg når jeg er skikkelig middagsmett. Det er IKKE deilig! 

For å sette en stopper for mine vanvittige digresjonsegenskaper, så tenkte jeg i hvert fall at jeg skulle tipse om pannekaker. Så gode at du ikke skulle tro at de var sunne. (Og oftest spiser jeg sunne måltider, så jeg tenker at det er greit å hive i meg litt ekstra. Lykken vet du..) Jeg lager alltid ganske mange pannekaker, i bunn og grunn fordi vi spiser mye, men også av den grunn at det er superdigg som niste! 

 

Pannekaker deluxe (2-4 pers):

  • 2 moste bananer
  • 4 egg
  • 2 scoops proteinpulver (jeg bruker sjokolade)
  • 100 g havregryn
  • 100 g havremel 
  • 1 spiseskje kanel
  • 1 ts salt
  • vann (litt usikker på hvor mye jeg bruker, men litt på øyemål. Røren skal være ganske flytende)



 

Disse er med andre ord proppfulle av nyttige næringsstoffer, som gir bra med energi for dagen. Spesielt hvis frokosten er måltidet du spiser rett før en treningsøkt (eller rett etter). Jeg pleier også å ha litt peanøttsmør og/eller nøtter på toppen, slik at jeg får i meg sunne og gode fettstoffer. Denne gangen lagde jeg røren litt ekstra rik på karbohydrater, i og med at gutten skal få i seg litt mer fremover - han legger jo søren meg aldri på seg, haha. (Dette er helt og holdent hans valg altså!). Så da tenkte jeg at det var greit å gjøre de litt ekstra kaloriholdige.

Men det er også fullt mulig å lage denne enda sunnere, og nærmest like god! 

 

Pannekaker: 

  • 2 moste bananer
  • 3 egg
  • 2 scoops proteinpulver
  • vann
  • ..og egentlig det som måtte falle deg inn å tilsette

 

Jeg prøver å variere måltidene i hverdagen så mye som mulig, slik at kostholdet ikke blir ensformig. Dette kan fort bli kjedelig, og i tillegg føre til mangelsykdommer, som følge av mangel på visse næringsstoffer. Kroppen trenger proteiner, fett og karbohydrater, fordi det er de energigivende, og er viktige for å tilføre den energien vi trenger for å overleve og fungere, og fett og protein fungerer i tillegg som byggesteiner. De ulike vitaminene og mineralene har viktige funksjoner overalt i kroppen, blant annet for å kunne utnytte oss av energien i maten vi spiser. 

 






Så husk at - selv om disse pannekakene er veldig gode - så er det lurt å variere frokosten også. Selv om det selvfølgelig ikke er noe feil med pannekaker noen dager på rad.. :D Alt med måte! Men det viktigste er i bunn og grunn at du oppfyller behovet for de ulike næringsstoffene i løpet av en dag, slik at du får best mulig utbytte av kroppen!

EAT TO PERFORM

 Vi skal i alle fall nyte disse pannekakene, spise oss gode og mette, og forbruke denne energigivende maten på trening om et par timer. Det er når du begynner å skjønne hvor stor rolle maten spiller for din prestasjon og fremgang, at du blir enda mer glad i mat. Som ekte kjærlighet! (bare ikke grandiosa..)

 

God frokost, peeps!

Den nakne sannhet



Ord kan nesten ikke beskrive hvordan jeg føler det akkurat nå. Jeg trengte tid for å ta inn alt, og prosessere alle tilbakemeldinger og kommentarer. 

Jeg setter så uendelig stor pris på responsen jeg fikk på et så åpent og ærlig innlegg om min historie. Det å blottlegge seg på den måten, er både tøft og sårt. Men så veldig verdt det, når jeg ser og føler på alle de flotte kommentarene jeg har mottatt. Jeg er fortsatt helt forbauset, og ekstremt rørt! 

Det å kunne dele min historie på godt og vondt, håper jeg kan være til motivasjon for andre. Det er til min største glede om dette kan nå ut til mennesker som trenger det, og at jeg har mulighet til å gjøre dagen kanskje litt bedre. Da har jeg nådd målet mitt. Da er det greit å invitere dere inn i mitt liv, uansett hvor skremmende det er. Men jeg er ikke noe glansbilde, og jeg føler ikke at det er noe noen burde strebe etter heller. 

Det finnes ingenting vakrere enn et uperfekt menneske som står for det hun/han er. For det kommer alltid til å oppstå hindringer og problemer underveis i livet, og det er da det er avgjørende å stå for de verdiene man har, tross omstendighetene. Vi kan ha ulike verdier og prioriteringer, men det betyr ikke at det ene er noe bedre enn det andre. Men det er viktig at vi respekterer det. 

 Så dagen i går ble en eneste stor overflod av følelser, og det tappet meg ganske mye for energi. Derfor var det kanskje ikke kjempe lurt å dra på trening, men økten så så morsom ut, og jeg følte at jeg trengte å komme meg litt ut og få utløp for følelsene mine. Tvert imot burde jeg kanskje tatt med en liten femmer på øyet.. Jaja.

Økten var i hvert fall: 

7 runder:

15 kettlebell swings 

15 power cleans 

15 box jumps 

 



Det tok meg 3 runder for å skjønne at - DETTE - det går ikke. For da hadde jeg falt om rett og slett. Og det har skjedd en gang tidligere, hvilket ble ganske dramatisk. Så jeg stod over å erfare den opplevelsen igjen.. 

Og det er noe jeg ikke er så veldig flink til selv, men jobber med å bli bedre på.. Nemlig å ta hviledager, og restituere godt nok. Og dette er forskjellig fra person til person, med tanke på hvilen fysisk form du befinner deg i. Likevel er det ofte dager man føler seg sliten, og egentlig ikke orker å trene. Men så viser det seg at dette blir en av de bedre øktene du har hatt. Dette er fordi mentaliteten og hodet til ofte kan spille deg et puss, så noen ganger er det viktig å være litt streng mot seg selv, for kroppen din vil takke deg for det når du er ferdig. Derimot.. Om du varmer opp, og kjenner etter 15-20 minutter at du fortsatt er sliten, og har lite energi, så vil jeg anbefale deg å sette ned foten. Det er bedre å la kroppen hvile og restituere seg godt, slik at du heller får fullt utbytte av treningen til neste gang. Hvis du ikke hører på kroppen i en slik situasjon kan du fort forlenge restitusjonstiden, og rett og slett bryte ned musklene. Og det vil vi ikke ha noe av!

Jeg prøvde meg på trening igjen idag, og tenkte at jeg skulle ta igjen for den tapte økten i går. Men jeg kjente fort at jeg fortsatt følte meg ganske svimmel og sliten. Da stod jeg mellom valget om å prøve meg på woden, eller vente til jeg føler meg helt bra med å gjennomføre det. I og med at jeg har en tendens til å aldri kunne "ta det litt rolig" på en WOD, så må jeg faktisk droppe eller gå all in! Da ble det ikke en vanskelig beslutning, og jeg kjørte heller en teknikk økt med litt vektløfting (snatch) og knebøy. 

I og med at vi var på boxen da Dagens WOD satt i gang, bestemte vi for å kaste oss på den og. Jeg tok det noenlunde rolig (hehe), og det var en veldig artig økt! 

EMOM 10:

Minutt 1: max strict handstand pushups (her kan du kjøre vanlige)

Minutt 2: max effort L-sit (kan gjøre liggende beinhev)

...deretter Tabata row: 

10 x 20sek roing/10 sek pause. 

 

Nå sitter jeg og venter på mobilitetstime, og føler meg egentlig veldig fornøyd med dagens innsats må jeg si. Etter økten kastet jeg i meg en banan og en stor boks med kyllingwok, og falt rett ut på vår eminente cfs sofa. Så jeg tror kanskje at jeg er ganske ferdig, og egentlig at jeg brygger på et eller annet. Men krysser fingrene for at jeg ikke har fått noe av dette viruset som går, selv om jeg er en levende skyteskive for sykdommer.. Så jeg får bare ta det litt med ro denne uken på trening. Være litt flink.. Haha. 



Håper dere har hatt en bra dag, og holder dere friske og raske :)

 

Masse antioksidanter og vitaminer av alle slag nå! 

"Jeg er kontrollert av et univers som jeg selv har skapt"

 

"Jeg vet ikke om det er mulig å forklare, eller å forstå hvor slitsomt det er å gå rundt og føle at alle har noe imot deg. At alle ser feilene dine, at det er det eneste de legger merke til. At alt du ikke liker ved deg selv, det skinner igjennom, og forsterkes gjennom det du tror andre føler om deg. Det å gå rundt og spørre om det er noe galt hele tiden, eller føle at du ikke blir likt på grunn av et "stygt" blikk. Det å droppe ut av arrangementer, fordi det er 50/50 sjanse for at alle hater meg eller liker meg. Det å se seg i speilet og egentlig ikke kjenne meg selv, eller vite hvordan jeg egentlig ser ut- fordi det er så blindt. En blind sorg, en fortrengelse og en fortvilelse over verden og over seg selv. Hvorfor ikke bare leve? Hvorfor speile seg i andres refleksjoner og det jeg tror og analyserer av inntrykk fra andre. Jeg er en levende dukke som kan formes og bli styrt. Fra den ene siden til den andre. Fra lyst til mørkt på et sekund, og fra selvsikker til usikker på under et millisekund. Jeg rekker ikke få med meg hva som skjer, eller gjøre noe med det. Jeg er kontrollert av et univers som jeg selv har skapt, men som kommer til live gjennom andre. Jeg kan og vet bedre, men jeg er fanget i et hav av mislykkede forsøk og evig hat som er selvskapt. Hvordan kan jeg klare å svømme til land, når jeg ikke ser en havn i sikte."

 

Dette skrev jeg for litt under et år siden.
Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg skal få delt mine ord, min historie. Jeg har så mye på hjertet, men fortsatt så tom for ord.
Det er vanskelig å beskrive akkurat hvordan det føles å være helt nede. Man må nesten ha vært der selv for å virkelig forstå hva det betyr å nå "bunnen". Mange tror kanskje at når jeg sier "helt nede" mener jeg årene med sykdom, med anorexi. Men den ærlige sannhet er at det ikke var like ille å være "syk" - på den synlige måten. Da jeg var syltynn. Da fikk jeg bekreftelse, jeg fikk omsorg og omtanke, tilbakemeldinger og bekymringsverdige ord. Det var selvfølgelig brutalt, og definitivt så nærme døden som jeg kunne kommet i dette livet. Likevel var det tiden etter sykdommen som skulle vise seg å være den tøffeste. Det å komme seg tilbake, å bevise at man er noe igjen. At man er verdt noe, mer enn bare kropp.  
Det er nå åtte år siden jeg ble stilt diagnosen anorexia nervosa. Åtte år med en berg og dalbane av følelser, år med oppbygning, med anger, med smerte og med en følelse av tap. Det har vært mye motgang. Hvordan skulle jeg kunne finne tilbake til Silje? Den Silje som alltid smilte, alltid var blid, aldri hadde bekymringer. En sterk og stolt jente med hele verden foran seg. Utadvendt, skoleflink og moden. Viljesterk og målrettet. Var det mulig å få tilbake en personlighet som hadde blitt mistet? 
Å bygge seg opp igjen tar tid. Det er som å lære seg et språk som enda ikke er oppfunnet. Jeg skulle lære meg å kjenne igjen, finne tilbake sanser jeg hadde tapt i prosessen. Det skulle ikke bli lett å klare å føle på det som er definert som "normale funksjoner i kroppen". Jeg hadde ikke følt det på to år.. 
Jeg har vært på BUP, hos psykologer, NLP coacher.. Jeg har sett utallige filmer på YouTube, lest bøker om selvfølelse og tankemønstre. Alt som til syvende og sist har skapt et eneste stort kaos i hodet, nesten som en evig pingpong match. Det hele ga en viss mening, og jeg skjønte det alle ekspertene ville få frem, og ville ha meg til å gjøre. Men noe jeg ikke fikk til, som i hovedsak skulle være grunnlaget, var å finne en identitet. 
Jeg har sett filmene, jeg har hatt psykologtimene, jeg har lest bøkene. Men hva er egentlig oppskriften på lykke, og hva er oppskriften på å like seg selv? Det er det ingen som har. Spesielt ikke når utgangspunktet er "å finne deg selv" før noe annet. Det er så lett å jakte etter det perfekte, selv om man påstår at dette ikke er et faktum. Men vi vil alle ha det bra, vi vil gjøre det bra i livet, ha gode venner og vil bli likt av folk rundt oss. Vi ønsker er optimalt og utfyllende liv. Og det finnes selvfølgelig retningslinjer som forteller deg hvordan du kan oppnå nettopp dette. Råd, teknikk og mestring av egne følelser og tanker. Det høres så lett ut, eller hva? Men det er faktisk ingen fasit! Akkurat som det ikke er noen fasit på hvordan du bør spise for å oppnå dine individuelle mål. Det fungerer bare ikke på den måten.  
Har det seg sånn at jeg velger å tenke nøye gjennom hvordan jeg skal opptre, heller enn å bare være meg selv, fordi jeg er redd for å bli mislikt?
Ja, det er faktisk det jeg har fått for meg, og er fortsatt tanker som opptar hodet min. Er jeg god nok, er jeg verdt det? Tanker som er med på å falme personligheten min fra tid til annen. Og hvis det er noe som hemmer prestasjonen min, skal jeg ikke legge skjul på at jeg også er redd for å gjøre en dårlig jobb, og redd for å mislykkes. All denne frykten er noe som opptar meg, litt hver dag, men som likevel minsker litt etter litt. For jeg vet hvem sitt ansvar det er, og jeg vet at jeg kan komme meg videre, med små museskritt. Jeg kan gå litt utenfor komfortsonen min for hver gang jeg går på jobb, og jeg kan møte frykten min daglig, ved å rett og slett gi mer faen, og kaste meg ut i opplevelser og utfordringer. 
 I skrivende stund drypper tårene ned på tastaturet, og fortiden passer i revy foran øynene på meg. Så mye kunne vært annerledes, kanskje enklere til og med. Men selv om jeg fortsatt har vanskelige dager, overanalyserende tanker og ikke helt funnet min plass, så ville jeg ikke vært foruten disse årene. Erfaringene som selvsikker tenåring, til sykelig spiseforstyrrelser, til usikker tenåring med bulimi, som også skulle føre med seg depresjon forkledd i "superwoman" drakt. Disse erfaringene har kanskje gjort meg redd, mer usikker. Men på samme tid gjort meg sterkere og mer ydmyk enn noen gang. Egenskaper jeg aldri ville byttet bort mot noe annet. 
Du kan veie opp og ned for erfaringer her i livet. Hva man gjerne skulle vært foruten, hva man gjerne skulle gjort. Hvordan man helst vil se ut, eller hvem man vil være. Det har blitt en selvfølge at man skal være lykkelig, selvstendig, modig, ambisiøs, veltrent og sunn. Samtidig skal du ha selvrespekt og være en verdig kandidat i verden vi lever i i dag. Så hva innebærer egentlig dette? Betyr dette at vi kan være akkurat den vi er, si det vi ønsker å si, jobbe med det vi helst vil, og se ut slik vi selv foretrekker?  Det kan virke som at det dessverre ikke er tilfellet.
Men derimot er det derfor vår oppgave å forandre dette, å gjøre det enkelt for andre å være seg selv. Ikke kaste rundt oss med hårreisende dietter og "idealer", eller gi fasitsvar på hva det menes med å være lykkelig. For mange kan det føles som et uendelig evig jag etter å finne en slags "nirvana" for å ha det bra. Men i realiteten er livet litt urettferdig, det kan føles meningsløst og kanskje litt tomt. For noen år tilbake var det viktigste i livet mitt å styre unna mat, og jeg var heldig hvis jeg klarte å lyve på meg måltider, og gå en hel dag på et halvt eple.  Meningen med livet blir plutselig litt mer nyansert med slike erfaringer til sammenligning. Og i ettertid var målet å skulle fremstå så frisk som mulig, koste hva det koste ville. Og det fikk sine konsekvenser. Ved å hele tiden skulle være i et humør jeg egentlig ikke følte for, og alltid skulle leve opp til andres forventninger, som jeg hadde forestilt at var der.
I dag er det viktigste i livet mitt å kunne bruke kroppen min for det den er verdt. Å kjenne at jeg har en kraft i meg, som jeg nesten kan ta å føle på. Jeg er glad i kroppen min, og bruker hver dag på å gi den energi og pleie, enten det gjelder trening, ernæring, mobilitet eller hvile. Hver morgen står jeg opp, og gleder meg til å angripe dagen, og jeg føler på den vanvittige takknemligheten. Takknemligheten for kjæresten min, for venner og familie, og for at jeg ikke ga opp på det livet som jeg får leve i dag. Min fortid har kanskje gjort meg mer redd for ting enn jeg var tidligere, som for nedlatelse og for å mislykkes. Men den har også vært med på å forme den jenta jeg er i dag. Sterk, stolt, uhøytidelig og kanskje litt for empatisk. Og det er den jeg er i dag, og blir stadig flere erfaringer og egenskaper rikere. 
Ved å dele min historie, merker jeg en stille ro i sjelen, og forhåpentligvis kan den være til inspirasjon. Jeg har tviholdt på mine tanker, som jeg har ønsket å dele, men vært usikker på hvordan jeg skulle klare å få formulert en tekst som ville gi mening. Det har til og med falt meg inn å skrive en bok, fordi det er så mye jeg kunne delt, og så mye jeg har å fortelle. Både for å hjelpe mennesker som sliter med spiseforstyrrelser, men også for å stå frem som den jeg er, og møte frykten for kritikk, men samtidig kunne appellere til flere som befinner seg i noenlunde samme situasjon, og kanskje føler seg lite tilstrekkelig. Spør du meg, så - tro meg, jeg VET hvordan du har det!
Jeg er her for å fortelle deg at det er normalt å føle seg fortapt. Det er vanlig å føle seg ensom en gang i blant, selv om man har en flust av mennesker rundt seg. Det gjør deg ikke mindre verdt eller til et dårligere menneske av den grunn. Kanskje befinner du deg helt på bånn, og ikke ser noen utvei. Da er jeg her for å fortelle deg at; den er der, selv om du ikke ser den. Universet er så stort, og kan likevel føre deg hit, hvor du føler deg så liten og innestengt. Men det vil ikke si at du skal gi opp! For veien opp og ut vil bringe med deg mer enn du hadde i utgangspunktet. 
Jeg er her for å fortelle deg at livet ikke alltid trenger å være rosenrødt, og at du trenger de dårlige tidene, for å sette pris på de gode. Du trenger ikke ha det perfekte utseendet eller den høyeste statusen for å være fornøyd, eller for å bli likt. Fordi du vil bli fortsettende å stadig hige etter noe bedre, og lete etter bekreftelser som ikke kommer. Start med å være fornøyd med deg selv NÅ, og se hvor det bringer deg. Tenk så mye bedre livet ditt kan bli! Å ikke alltid skulle være den beste, ikke alltid skulle ha den fineste kroppen og de kuleste klærne. For i det store og hele, hvor viktig er egentlig dette?.
Gjør det beste ut av din dag, og prøv å ikke la ytre omstendigheter påvirke hva du føler innvendig. Det er lov å være sur og lei seg, det er lov å være fjollete og rar, det er lov å være spontan og ustrukturert. Det er lov! Så lenge det funker for deg, skal du ikke la andre bestemme om dette er akseptert eller ei. Rett og slett:
 Drit i det!
Livet kan være hardt, eller livet kan være enkelt. Så hvorfor velger vi ofte den harde veien? Vii får vel velge å se det på den måten at; vi trenger utfordringen, og vi tar den på strak arm!
Det vil komme en dag hvor det gir mening, alt dette som skjer i den rare boblen kaldt livet. Så la oss ikke overtenke det. 
Og til den tid kommer - LEV!
<3 De beste ønsker fra meg 

#mobilitetsmandag

Ny dag, ny uke, nye utfordringer - og muligheter. Hver mandag ser jeg som en ny mulighet til å prøve nye ting, forbedre meg selv, og å gjøre hverdagen enda litt mer innholdsrik. Mye rundt det å starte en blogg har forandret hverdagen ganske drastisk, i forhold til tid og prioriteringer. Men dette er noe jeg har valgt å gjøre, nettopp fordi jeg ønsker å nå ut til flere med mine erfaringer og meninger. Og forhåpentligvis er innholdet på bloggen noe jeg kan inspirere minst èn person med, og da er det isåfall verdt det!!

Jeg tenkte å starte en #mobilitetsmandag, med tips og råd til ulike mobilitetsøvelser. Med andre ord kan det ventes nytt mobilitetsinnlegg hver mandag, rett og slett ! 

 

Så kanskje du skal starte å bruke mandagen på å pleie ledd og muskler?
For å kunne trene styrke, er det viktig å huske at du faktisk skal klare å gjøre bevegelsene også uten vekter - som presser deg i "riktige posisjoner", som etterhvert kan føre til skader og plager.

Derfor er det bra å sette av tid til å faktisk jobbe med bevegeligheten i de posisjonene vi trenger å forbedre, med de leddene som er dominante i denne øvelsen.

Prøv også å tenke på hvordan du prioriterer ryggen i alle øvelser og uttøyninger du gjør. Dette vil gi bedre kontakt med muskulatur - gjennom nervesystemet i ryggraden. Bruk derfor alltid litt tid før en økt, enten det er styrke, kondisjon eller mobilitet, med å aktivere mage og rumpe + øvre del av rygg. Vi vil prøve å unngå at ribbeina "står ut" og at man svaier i korsryggen.

 

For å aktivere magen - korsyggen nedi gulvet, ribbeina ned.

 

For å aktivere rumpa og øvre del av rygg - stram rumpe og sett skulderbladene sammen.
Skal skåne korsryggen, ikke gjøre vondt.

 

 

PS. Det er viktig å puste når du mobiliserer og tøyer ut, slik at kroppen ikke spenner seg. Det vil gjøre mobiliseringen vanskeligere, og ikke like effektiv, som hvis du klarer å slappe av. Legg derfor ikke mer trykk på musklene/leddene enn at du klarer å puste med dype og avslappende drag ned i magen. 

 

Knebøy
Test/retest:
Sett deg i en knebøy posisjon, med hælen godt plantet i bakken, stram rumpe og mage, og press knærne ut. Kjenn hvor langt ned du klarer å komme i knebøyen (med god teknikk), og føl på eventuelle stivheter og/eller ubehag.


Couch stretch

 

Veldig mange er stive i hofteleddet, og har stramme hofteleddsbøyere og fremside. Denne strekken vil føles ganske ubehagelig - men er svært effektiv. Husk aktiveringen i mage og rumpe! Prøv å komme så nærme veggen med kneet som mulig, deretter er målet å få rumpa inn mot hælen, og med god holdning i overkroppen som vist på bildet. 
Bruk 2 min på en side - og deretter gjør en retest med knebøy for å kjenne om det er en forskjell på det benet som du har strukket. Hvis det har hjulpet - gjør det samme på andre bein.

 

Squat-åpner

 




For å forbedre hoftemobiliteten, og få med siden av hoften (også kalt hoftestabilisatorene):
Sett det ene kneet i bakken, og det andre beinet i 90 grader fremfor deg. Hold fast i foten, med hælen i bakken, og press kneet utover i sirkler. Vær i konstant bevegelse med hoften, og pass på at hæle og stortåa ikke forlater bakken i bevegelsene. Utfør tjue sirkler i denne posisjonen.
Du kan også rotere med armen opp mot taket, slik at du får en ekstra strekk i hofte og rygg, samtidig som at du får åpnet brystet godt. 
Retest deretter med knebøy etter du har utført hoftemobiliseringen på den ene siden. Føler det enklere og mer avslappet på dette beinet, gjentar du øvelsen med andre bein. 


Pigeon stretch





Dette er en strekk som hovedsaklig skal kjennes i utside/bakside av rumpe og lår. Prøv å få beinet foran deg så nærme 90 graders vinkel fra kneleddet som mulig. Herfra skal du sitte oppreist, og aktivere magen, før du prøver å lene overkroppen over beinet. Dette vil gjøre strekken mer effektiv, og igjen gi bedre kontakt med musklene. Ha full fokus!

Er du ikke myk nok til å utføre denne øvelsen på bakken - som er veldig vanlig - kan du gjøre den samme øvelsen opphøyd på boks, som vist på bildet. 
Bruk 2 min på den ene siden og gjør en retest med knebøy. Funker det - gjør du det samme på andre beinet.

 

Foamroll





Foamrollen er et nyttig verktøy å bruke både som oppvarming til en treningsøkt, men også for å løsne opp i stram muskulatur som hemmer mobiliteten. Bruk derfor god tid på hvert bein, hvis du føler at det er veldig vondt å rulle på forsiden/siden av lårbeinet. Rull helt fra hoften og ned til kneet, og rull også sidelengs (fra høyre til venstre) - for å gjøre "massasjen" enda mer effektiv.
Selv om dette kan føles veldig ubehagelig, eller "vondt", burde dette bare være en indikator på hvor mye mer du burde arbeide med mobiliteten, for å få max utbytte av styrketreningen din.
Retest med knebøy når du har rullet på det ene beinet, og gjenta på andre beinet hvis denne også forbedrer posisjonen din.

 

Dette er øvelser som har hjulpet meg MYE til en bedre hoftemobilitet, og som forhåpentligvis kan være til hjelp for deg også! Husk at knebøy er en av øvelsene som skal ligge naturlig i vårt bevegelsesmønster, men som uheldigvis har blitt mer og mer unormalt å klare. Jobb deg tilbake til den kroppen du er ment til å ha, og bevegelser du er skapt til å klare. Snakker vi skadeforebyggende trening, er dette også virkelig noe å ta i betraktning. 

 

Ha en myk start på uken :D

 

 

Stram opp lår og rumpe #syresøndag

Tidligere i dag skrev jeg at vi var på vei til Crossfit Sandvika for litt melkesyre. Vel, da hadde det seg slik at jeg fikk for meg at jeg skulle lage en pizza i dag igjen, i og med at gutten likte den så godt. Jeg hadde jo tross alt kjøpt inn nok med ingredienser til å lage en til siden i går, så da kunne jeg slå til igjen. Og neimen meg ble det en slager denne gangen og, og niste til trening! 



Jeg lagde derimot en annen type saus, nemlig hvit pizzasaus. Denne synes jeg er veldig god, og burde prøves. 

Hvit pizzasaus:

- creme fraiche 

- chili 

- hvitløk

- basilikum

- olje

La det stå litt etter at du har rørt det sammen, før du tar på pizzaen. Dermed får den trukket til seg smakene ordentlig, og gjør seg skikkelig god:)

 Etter et par timer med matlaging, kom jeg meg omsider på trening. Da var det duket for å gi litt syre til låra! Jeg setter gjerne av en dag i uken til å trene spesifikt på eksplosive øvelser. 

Eksplosivitet er et viktig element i utviklingen av en allsidig kropp. Å trene på denne måten vil hjelpe deg med å bli raskere i løping, utvikle mer kraft i løft, og et gunstig virkemiddel for å trene opp melkesyreterskel (samt puls).. I tillegg vil denne type trening hjelpe til med å stramme opp lår og rumpe i samme slengen. For en bonus!

Øvelsen vi startet med er ikke fullt så eksplosiv, men tar mye på lår, og trener opp musklene slik at de etterhvert blir bedre til å eliminere melkesyre raskere. Dette er et viktig komponent i Crossfit, i og med at det er mye høyterskel trening, med utholdende styrke. Samtidig vil denne stramme opp låra ganske bra! 

Vi gjorde EMOM 5

- 20 m Overhead Lunges (ca 15-17 Skritt hver gang)

Deretter gjorde vi det samme, bare annethvert minutt i ti minutter, og avsluttet med to lengder rett etter hverandre. Denne svir! 



Har du vanskeligheter for å gjøre utfall med vekt over hodet, enten det gjelder svakhet i core, problemer med mobilitet eller svake skuldre, så kan man gjøre øvelsen med kun en vektskive, eller med "frontrack", vekten på nakken, eller uten vekter. 





I utfall er det viktig å tenke på å ta lange skritt, og prøve å ha 90 graders vinkel på begge beina, med tyngden på hælen foran. Ta gjerne er skritt litt utover til siden, slik at du får bedre stabilitet. 

Dette er kun et tips om hvordan vi utførte en økt med utfall, og det er jo fullt mulig å sette det opp akkurat som man vil. Med 3 x 20m for eksempel. Alt ettersom hvilke nivå du føler du er på, og hvor hardt du ønsker/pleier å trene.

De andre øvelsene som jeg mener er veldig effektive, og ikke minst morsomme og veldig gode for å trene opp eksplosivitet er: box jumps, knebøy med hopp og squatjump.

  

Box jumps kan utføres på mange forskjellige måter, men for å få med seg mer kraft fra lår, kan du sette deg ned i en knebøy, før du tar sats opp på kassen og lander i knebøy for du låser ut hofta på toppen. 

 







Knebøy med hopp er en skikkelig syreøvelse, hvor du gjør en vanlig knebøy, og deretter hopper opp med vekten istedenfor å bare låse ut hofta. Denne kan selvfølgelig også gjøres uten vekt. 







Squatjump er en favoritt, og en kul øvelse å prøve seg på! Sitt på bakken med føttene under rumpa, ta sats og land i en knebøy. Denne kan du gjøre hardere med ekstra vekt, eller å hoppe høyere til en kasse. Jeg utfordrer deg til å prøve! 









Så sett av en dag i uken du også, en liten syrefest. Dette vil garantert utvikle både styrke og kraft, og den atletiske allsidigheten din.

Lykke til :D

 

Klem fra Siljus 

 

 

God energi? God pizza!

Da har søndagen allerede ankommet, og helgen har som vanlig passert i en forbausende fart. Jeg har fått jobbet, trent med kjæresten, spist godteri, betalt regninger, sett på film.. Ja, sånne helt uinteressante ting i bunn og grunn. MEN! Når vi snakker om bunn, så har jeg faktisk laget en knallgod pizza (med havrebunn) som Pia Seeberg la ut på bloggen sin forrige uke. Jeg vil kanskje heller kalle det pizzafyll med bunn, men det er jo en annen sak. 

Bunnen lages med havremel og havregryn, slik at dette er - som Pia sier - en skikkelig treningspizza. Med mange gode og sunne råvarer som ingredienser, så vil dette gi deg et fint balanseforhold mellom proteiner, fett og karbohydrater. Som også er av den gode sorten, og vil gi kroppen bra med energi. 



Pizzabunnen lages av 100 g havregryn, 150 g havremel, 1 klype salt, 1 ts bakepulver, 2-3 egg (jeg brukte to ekstra store), 2-3 dl med vann (jeg brukte litt lite vann - gjør den heller litt tynn, slik at den blir enklere å fordele på platen, og ekstra sprø om du vil). Jevnt fordel deigen over et bakebrett, og stek i ovnen i ca 15 min (til den blir litt sprø). I mens gjør du klar ingrediensene. Her er det kun kreativiteten som setter stopper!

Jeg brukte chili, hvitløk, ananas, grønnkål, mais og rødløk av "grønt". 


Kylling er alltid er vinner på min pizza, i og med at det er en god proteinkilde, og smaker godt selvfølgelig. 


Tomatsausen under lagde jeg av et glass med tomatpurè, og et halvt glass med HOT tacosaus. (Vi liker det sterkt - mtp chilli og!)


MASSE ost må alltid til! Ost er en fin kilde til både proteiner og fett, men jeg skal selvfølgelig ikke anbefale like mye hver dag.. Haha. 




Resultat! Hadde selvfølgelig glemt pepperonien, men fant det ut før det var for sent.. Thank God!

Det ble en sikker vinner her i gården hvertfall! Gutten spurte senest i dag om det er greit at han spiser dette hver dag. Så kan jeg bare lage masse, og fryse ned. Haha, han er gull! Men i prinsippet kan det faktisk spises hver dag, spesielt av gutter som Nico, som trener hver dag, tungt og intensivt, og ikke minst lenge! En god kilde til energi rett og slett!

Kanskje det blir søndagsmiddagen i dag? DET synes jeg! :D

 

Da er vi på vei ut døren til Crossfit Sandvika, Nico med siste biten av pizzaen i hånden, og vørterøl i den andre. Det er frokosten sin det! 

Senere legger jeg ut et innlegg om litt melkesyreterskel og eksplosiv trening. Trening som virkelig svir i beina, men som er bra for den utholdende styrke i musklene.  I tillegg elsker jo jeg økter som er smertefulle. 

 

Ha en fin dag enn så lenge, så får dere følge med utover dagen og vente på litt syrefest :)

 

 

Når du gleder deg til frokost..

Nå kan man trygt si at vinteren sniker seg innpå. Du kan se ut, se de rimglaserte takene, den hvitdekte himmelen, og det frosne løvet på bakken. Det er nå du kan se at; det er kaldt! 



Og i og med at det snart er jul, er jo grøtsesongen på vei (åh, som jeg gleder meg). Men ikke før i desember! Nei, jeg er veldig streng på nettopp det med jul, det er en prinsippsak folkens! Ingen julemusikk før adventstiden, ingen pepperkaker og julemaskipan.. Du kan tro mamma har fått høre det, som er så glad i pepperkaker og kjøpte to bokser FORRIGE måned. Makan. 

Uansett - så ligner min absolutte frokostfavoritt på grøt, selv om det ikke er det.. Haha, så hele forrige avsnitt var egentlig litt for digresjonens skyld, og helt uten mening. 

Cottage cheese er en vinner hos meg, og jeg går virkelig aldri lei! Jeg husker veldig godt at en venninne av meg sa hun ikke orket cottage cheese lenger, fordi hun hadde spist det hver dag i et år og gikk lei. But hello? Jeg venter fortsatt, her jeg sitter på mitt femte år.. 

Det har vært mange år med ulike kombinasjoner, og akkurat på dette tidspunkt har jeg funnet den beste så langt. Dette er en frokost som jeg spiser på en lørdag, så vel som på en onsdag. Den eneste grunnen til at jeg ikke spiser dette hver dag, er rett og slett fordi jeg ikke har råd. Så det er litt luksus i hverdagen det er snakk om her! 

Frokosten består av: 

- 1 beger cottage cheese 250g

- halvt beger bringebær

- halvt beger blåbær 

- et halvt eple 

- en spiseskje chiafrø

- hakkede, usaltede nøtter 

- en STOR spiseskje peanøttsmør

- en spiseskje bringebær syltetøy 

- MASSE kanel

 



Jeg har ingen anelse hvor mange kalorier denne skålen inneholder, men uansett hvor mye så er det søren meg verdt det. Jeg vet at det gir meg nok proteiner og sunt fett, det er det som teller! Å telle kalorier derimot er bare så 2007.. 

Dette må du bare prøve! For meg er det en innertier hver gang. NAM

 

Ha en fortsatt fin lørdag:)

Hva er helgekos?

God dag, kjære lesere! 

I skrivende stund sitter jeg med en av mine elskede kaktusballer under rumpa, nærmere bestemt på undersiden av låret mot skrittet. Altså "adduktorene", innoverførere av benet. Jeg har lenge hatt et problem med hele den venstre siden av kroppen, hvor musklene har vært i ukontakt og bevegelser av både skulder og hofte har vært vonde. I går satt jeg meg på en kettlebell, og vipps! så fant jeg søren meg punktet som har gjort hoftebøy til en utfordring, og gitt stive hofteleddsbøyere. Og som den nerden jeg er, så forteller jeg selvfølgelig om dette nå, selv om det sikkert er helt uinteressant for dere. Men for meg er det utrolig spennende å finne løsninger på slike problemer, og enda bedre at jeg kan jobbe med det i mens jeg sitter og skriver! 

Anyways.. 

Jeg tenkte å skrive litt om min hverdag, kostholds- og treningsbasert. Det er veldig mange som lurer på hva man burde spise/ikke spise, hvordan man skal trene for å få minst mulig fettprosent osv. I tillegg er jeg heller ingen fan på å gi noen "oppskrift" på den perfekte kroppen, eller fremstå som en vitenskapsmann eller ekspert innenfor dette område. Grunnen til dette er at det nemlig ikke er noen fasit, og det er heller ingen som er like. 



Selv har jeg en ganske ubestemmelig kroppsfasong, som endrer seg fra tid til annen. Rett og slett fordi jeg prøver nye ting, hva som fungerer best for å prestere best mulig, samtidig som at jeg er menneskelig jeg og. Jeg støter på utfordringer i hverdagen, jeg har tyngre perioder enn andre, og har tidenes dårligste immunforsvar (som følge av spiefortyrrelsene i mine yngre år) som gjør at jeg pådrar meg all sykdom som går. Magen spiller meg også ofte et puss, og jeg har slitt med denne i mange år nå. Derfor er det ikke alltid like lett å holde en og samme kostholdsplan. 

Likevel er det lett å tro at det finnes en unik formel, eller en hemmelighet til å se best mulig ut. Dette er for det første feil, og for det andre er ikke dette måten jeg ønsker å oppfordre og tipse mine kunder og venner om. Nettopp fordi jeg spiser for å prestere, og for å holde meg frisk og glad. I og med at jeg har en bakgrunn med spiseforstyrrelser, nærmere bestemt anorexia, setter jeg i dag veldig stor pris på mat, og å gi kroppen det den trenger (+ litt ekstra..) Om jeg går opp en eller to kg, eller går ned, så er ikke dette noe jeg tenker over, heller ikke noe jeg er bevisst på med tanke på at jeg nærmest aldri veier meg. Jeg ønsker å beholde et sunt sinn, og spiser i og for seg det jeg vil. Det kan være kake og sjokolade på en hverdag, og det kan være god salat på lørdagen. For jeg er trygg på at kroppen min sier i fra om det er noe jeg trenger. 

Det er så lett å bli opphengt i alle disse rådene og superdiettene som blir publisert på nettet, i kvinnemagasiner, på nettaviser og av bloggere. Da er det ikke rart man blir gal, og ikke minst frustrert over hva som faktisk er "riktig". Den ene uken blir det skrevet en artikkel om at smør er farlig for kroppen, og ikke bør inntas. Den andre uken slippes et nytt innlegg om at man ikke skal være redd for smøret, og at dette er bra fett, og bør spises istedenfor margarin. Så hva er "fasiten"? Egentlig ingenting..

Selvfølgelig finnes det en pekepinn på hva som er sunt, og at det er bra å få i seg rene produkter og sunne og næringsrike råvarer. Dette er jeg helt med på, og synes selv det er best med gode og rene proteinkilder, og masse fargerike grønnsaker. Men om du skal bli helt fanatisk, og utelukke matvarer fra kosten, kun fordi du ønsker å gå ned i vekt, så kan dette fort jobbe mot sin hensikt. Kroppen kan gå i sparebluss, og spare på fett fordi du tar inn for lite næring, eller du kan få et så anstrengt forhold til mat at du ender opp med å "sprekke" i lengre perioder, og går opp mer enn utgangspunktet.

Så tilbake til hovedpoenget mitt med dette innlegget - hva er egentlig helgekos? Er det dagene du ser frem til, fordi det er tid for å kose seg med svære doser av sukker og alkoholholdige drikker? Er det dagene du etterlengter sofaen, foran tven, med en chipspose i armkroken? Eller er helgekos et begrep som egentlig bare er oppskrytt? 

For meg handler det om balanse i hverdagen, og som sagt, det at jeg koser meg med mat og eventuelt godteri når jeg føler for det. Derfor har det ingen betydning for meg, hva som faktisk inntas i helgene. Vanligvis forbinder jeg helgen med lange, trivelige økter på Crossfit Sandvika, og kos med venner og familie på kvelden. Helhetlig vil kostholdet mitt, og hvor mye jeg spiser, variere fra uke til uke. Men grunnlaget av å få i seg nok proteiner, fett og karbohydrater vil alltid være der, og gjør meg trygg på at kroppen fungerer som den skal. Jeg sier ikke at det er noe i veien å spise litt ekstra digg i helgene, men det kan kanskje bli overstadig hvis man nekter seg dette i hverdagen? Det er jo til ettertanke.. 





Ha en kosehelg, usunn eller ei. Husk at det er det hele og store bildet som teller. 

 

- Silje

Bedre rumpe?

God kveld, fintfolk! 



Som nevnt tidligere har jeg startet å trene med isolert, rett og slett for å unngå skader og å bli sterkere i stabiliserende muskler rundt ledd. I tillegg er det et stort bonus, å trene litt "bodybuilding" stil, ved at man kan fokusere bedre på muskelkontakt, og spesielt ved hofteområdet. Ikke bare er det fint med en veltrent rumpe, men det kommer mange fordeler ved å trene opp disse musklene.

Ofte merker jeg at mange sliter med å få kontakt med rumpa, som er primærmaskineriet vårt. Og klarer du ikke utnytte deg av disse musklene, kan det fort gå utover knær og ikke minst rygg. Derfor er det bare bonus at rumpa ser bedre ut, ved og rett og slett fokusere på å trene skadeforebyggende!

Jeg skal ikke skryte på meg gode gener akkurat, så jeg har aldri hatt en veldig stor bakdel. Men med litt fokus på riktig teknikk i øvelser som krever kraft fra baksiden, så vil de fleste kunne få en fin stjert.

I dag trente jeg et program, med fokus på hoftekontakt og stabiliserende muskler rundt skulderleddet.

- Knebøy 10 reps x 3 på 80 kg + 10 x 3 på 70 kg. 

 

Ved å starte med en flerleddsøvelse som krever mye muskelaktivering, vil du kunne utnytte kraften bedre, enn hvis du setter denne øvelsen senere i programmet.

Deretter kjørte jeg superset på resten av øvelsene, i og med at jeg takler pauser veldig dårlig..

 

- Hip thrust 15x3 / skulderpress manualer 12x3

- Gående utfall med vekt over hodet 20x3/ rotasjon med ball 20x3

- Et bens strak mark 12x3/ omvendt flies 15x3

- Facepulls 20x3/ et bens knebøy til kasse 10x3

.. Og en liten avslutter 

- 20x3 kettlebell swings 24 kg 

 



Øvelsene jeg setter sammen er som regel to ulike muskelgrupper, slik at den ene får pause under utførelsen av den andre. Pausene mellom settene pleier å være ca 30 sek.

Det er mange øvelser for å trene opp en mer eksplosiv og veltrent rumpe, som også er gunstig for eksplosivitet både i styrketrening og i sprint/løping. Så det er altså en hel del fordeler ved å trene rumpa GODT!

Min favoritt for å trene opp rumpe (musklene som "hever rumpa") er et bens strak mark.

 Med en kettlebell holder du fast med begge armer og setter skuldrene ordentlig på plass. Pass på god holdning og rett rygg under øvelsen, samt god kjerneaktivitet. Med en liten knekk i benet, men overkroppen fremover samtidig som at benet følger med bak. Denne vil definitivt trene opp balanse, og gi en god kontakt med baksiden om den utføres riktig. 

Håper dere kan bruke noen av øvelsene, og at dere velger å fokusere på god kontakt med hofte og mage for å unngå de vanligste plagene, som ihvertfall jeg, støter på i min jobb. 

 

I morgen er det fredag og HELG. Ta dere også gjerne tid til å være med i konkurransen som jeg har lagt ut på bloggen, så dere har muligheten til å vinne en Personlig trener time med meg. Jeg kårer vinneren på mandag:) 

Ha en fortsatt fin kveld dere! 

 

- Klem fra Siljus

Del treningsgleden!

Motiver noen til å være med på trening i dag! Ta med en venn, et familiemedlem eller en kollega og gjør en økt, enten det er på senter, hjemme i stuen eller en tur utendørs!

Jeg er en stor tilhenger av "et lite dytt i baken" og rett og slett å bidra til at andre blir mer aktive i hverdagen. Derfor har jeg den jobben jeg har, og ønsker å utfordre dere til å gjøre det samme. 

 

Lag en egenkomponert økt, eller bruk et av mine forslag her på bloggen, ta med vennen eller den du ønsker å "dytte i baken" på trening. Ta et kult bilde, og del det på instagram med #siljemilie#dyttibaken og vinn en PT time verdi 800,- på Mykje meir med meg. 

Et enkelt forslag til en økt kan være:

5 runder

- 5 burpees 

- 10 knebøy

- 15 situps 

- 20 utfall 

 

Jeg har tro på at vi kan skape en bedre livsstil, og en bedre hverdag SAMMEN. Så del videre og smitt over din treningsglede i dag, og vær et forbilde du også! 

Håper på å se mange spreke og morsomme bilder! 

LYKKE TIL :D

 

Nyt høstdagen, enten det blir innendørs eller utendørs!

Gjør dine dårlige dager til dine bedre

God ettermiddag folkens!

Noen dager går ikke alltid som planlagt, eller som man kanskje håpet på. Slike type dager støter man ofte på på trening, i hvert fall jeg. Det er de tøffeste, men de dagene du gjør de beste erfaringene treningsmessig, etter min mening. Både mentalt og fysisk. 

 

I dag skulle jeg gjøre tredje dagen på vektløfter programmet mitt. Jeg løftet av stangen og tenkte FYTTI dette var tungt. Vekter som vanligvis kjennes som fjær i forhold. Jeg tenkte at det kanskje hjalp å bli litt varmere, og at jeg rett og slett hadde kommet meg bedre i gang. Men nei, kroppen ville ikke. Jeg fikk vondt i skuldre, det begynte å prikke i kroppen, og så begynte jeg selvfølgelig å bli kjempe sulten. Hehe, ikke noe sjokk for meg, men det er en grunn til at jeg alltid har med meg matboks og peanøttsmør + annet snacks på trening. 

Men det føltes ikke godt å løfte eksplosivt i dag, så da måtte jeg ta et skritt tilbake, og ta valget - skal jeg deppe og avslutte økten, eller skal jeg finne noe jeg kan gjøre som ikke krever eksplosivitet, og som kan jobbe opp kondisjonen litt. Det er her den viktige prosessen starter, hvor kroppen jobber mot hodet og omvendt. Og det er her jeg mener du kan utvikle deg mye treningsmessig. For hvordan du velger å takle og gripe de vanskelige dagene, er det som gjør deg sterkere - eller svakere. Ønsker du å utvikle deg, som atlet eller menneske generelt, så trenger man å finne løsninger og utveier som gagner deg. 

Jeg bestemte meg derfor for å gjøre tunge markløft til å begynne med. Jobbet meg opp til 3 repetisjoner på 125 kg, og deretter 3 x 3 med 115kg. Jeg ble ganske overrasket da markløften kjentes grei i dag, tross hvor tungt vektløftingen kjentes. Derfor bestemte jeg meg for å fortsette med 3 runder av 8 bulgarske utfall (hvert bein) og 12 roing i ringer. Og for å toppe det hele med litt ekstra kondisjon, kjørte jeg en EMOM

EMOM 12: 

Minutt 1: 15 cal row

Minutt 2: 20 kettlebell swings

Minutt 3: 50 double unders

Minutt 4: 15 GHD situps 

 

...Og da ble det faktisk en veldig god økt allikevel. Jeg følte jeg fikk mer energi, og ønsket å fortsette med svettefesten. Men da var det plutselig på tide å løpe i dusjen, for å komme meg av gårde til Asker Panorama for å trene en bedrift. Dette er første gang jeg har trent denne bedriften, og det er alltid spennende med nye mennesker og ulikt treningsnivå å forholde seg til. Litt nervøs er man jo alltid.  

Så jeg gaflet i meg en lunsj bestående av Kylling, egg, avokado, pasta og grønnkål og kastet meg i bilen. Jeg ble møtt av en hyggelig dame som fulgte meg ned til treningsrommet. Dette bygget var så fantastisk kult og fint innredet, så jeg kunne ikke la være å tenke at dette var et sted jeg gjerne kunne oppholdt meg oftere. Det var mange som møtte opp til treningen, og de ga virkelig full gass, alle i sitt nivå og etter sine egne begrensninger. Jeg passer alltid på å gi alternativer til øvelser, slik at alle kan føle at de har fått trent like bra, og det ble en utrolig morsom økt. 

Å trene grupper og bedrifter, som jeg gjør nå, synes jeg er noe av det beste med denne jobben. Det at man kan trene en gruppe mennesker, fra samme arbiedsplass, men med ulike forutsetninger og styrker/svakheter. Dette gir meg en ekstra utfordring, men det gir meg også en stor lykkefølelse. Å trene sammen, svette sammen og le sammen. Det er helt unikt, akkurat sånn som vi har det på Crossfit Sandvika. Så denne type jobb er noe jeg håper på å få gjort mer av i fremtiden. 

I kveld skal jeg på middag med gutten og noen av våre gode venner fra Crossfiten. Jeg tror at en av mine desiderte favoritter - Moussaka - står på menyen. Jeg gleder meg som en liten unge! Gir du meg god mat, er vi venner for alltid! Neida.. Joda... Neida!

Så dagen har alt i alt gått ganske fort, og vært begivenhetsrik på alle mulige måter. Fått jobbet litt med den mentale prestasjonen, med jobbprestasjonen og med den fysiske prestasjonen. Og dette er noe jeg håper at dere også føler på hver dag, og prøver å gjøre noe med. Gå løs på nye utfordringer, tørre å ta sjanser, og våge å jobbe mot "djevelen på skulderen" i blant. 



Håper dere får en herlig kveld, og en like god middag som meg! Kanskje jeg deler oppskrift med dere imorgen! 

 

Peace and love!

Morgenmobilitet



Hei og hopp!

Nå sitter jeg og drikker kaffe, med egg, avocado og grønnkål i magen, klar for å planlegge dagen. (Flink til å rime uten vilje er jeg og..)

For å være helt ærlig er jeg litt skuffet over meg selv for at jeg ikke fikk puslet meg til å skrive et innlegg i går kveld, som jeg nevnte at jeg kanskje skulle gjøre. Denne bloggingen går til hodet på meg, haha! Men siden jeg ikke fikk surret meg til dette i går, så må jeg jo selvfølgelig ta igjen for det nå. Da er det på sin plass at jeg går gjennom torturen med ballene igjen, som straff - og for bildenes skyld.


 

Som dere kanskje vet er jeg veldig opptatt av mobilitet, og at kroppen skal føles bra. Da mener jeg selvfølgelig psykisk, men også fysisk i den forstand at kroppen er forberedt på det den måtte støte på av fysiske krav gjennom hverdagen. Ofte møter jeg også på mennesker som sliter med smerter og begrensninger, til og med hodepine, som følge av muskelknuter i nakke og rygg/skuldre. Gjennom min erfaring som PT har jeg også hjulpet mange ut av sykemelding fra jobb, som er forårsaket av nettopp slike knuter og stramme muskler. Som oftest er ikke dette noe de en gang visste at de hadde, i og med at kroppen har tilpasset seg nye strukturer og mønstre. Mye på grunn av stillesittende jobb, og ubalanse i styrke foran/bak eller venstre/høyre side av kroppen

Derfor føler jeg at det er viktig å fremheve viktigheten av å opprettholde gode nervebaner i kroppen, samt løsne opp i muskler og bindevev som kan forårsake fysiske og psykiske problemer i hverdagen.

Jeg har som sagt fått meg to nye mobilitetsballer, torturballer, som gutten kjøpte til meg. Han kjenner meg alt for godt, og vet at; jo vondere jeg ser at mobilitetsøvelsene kommer til å bli, dess bedre! Hvis du selv ønsker å prøve deg på litt tverrmassasje og "smashing" med ball, så anbefaler jeg på det sterkeste å kjøpe en hard ball som kan brukes til nettopp dette. De vanligste brukte ballene er type lacrosse baller, og disse kan du kjøpe på mange nettsteder og sportsbutikker. Har du ikke råd, eller ønsker å prøve deg frem ASAP kan du også starte med en tennisball eller lignende. Dette vil ikke være fullt så effektivt (og heller ikke like vondt), men det vil gi deg en følelse av det.

Primært er det musklene og bindevevet som sitter i øvre del av rygg og skuldre, som er det største problemområdet, og årsaken til slapphet og hodepine.





For å løsne opp i disse områdene, legger du deg ned på ryggen og plasserer ballen langs innsiden av skulderbladet. Her kan du først starte å rulle nedenfra og opp, for å finne punkter som trenger litt ekstra kjærlighet. Hos meg sitter det ofte mye på innsiden av skulderbladet, helt øverst mot nakkemuskelen. Når jeg da finner det vonde punktet, legger jeg vekten min over, og fører armen ned langs kroppen, og opp over hodet. Da jobber du dynamisk i en bevegelse, slik at muskelen lettere får blodtilstrømning, og knuter slipper raskere som følge av tverrmassasje gjennom bevegelsen over ballen. Her er det derfor viktig å holde ballen på samme sted hele tiden, slik at muskelen for jobbet over ballen, og ikke glir frem og tilbake.

Jo mer vekt du legger på ballen, dess vondere er det - men mer effektivt!

Helt øverst, langs øvre del av skulderbladet, sitter det ofte mye grums som krever litt kjærlighet som sagt. Jobb litt frem og tilbake med ballen her oppe, samt bruk bevegelsen av skulderleddet. Jeg er også stor fan av å jobbe litt under armhulen, langs "kulen" av skulderen, for å kjenne litt ekstra smerte (med andre ord en vanvittig god muskel å mobilisere - når du er ferdig).



Her liker jeg å legge vekten på punktet, som vist på bildet, og bevege armen ned langs siden og over hodet igjen. Samme bevegelsen som forrige øvelse, bare at her beveger du armen langs gulvet. Dette er en muskel som fort kan bli veldig stram og øm, som følge av lite aktivitet i akkurat dette området. Likevel er den med på å stabilisere skulderleddet, og er nødvendig for å få et full bevegelsesbane rundt sin egen akse (altså rotasjon av skulderen). Det er lett å bli stiv rundt skuldre og foran på brystet, og etter min erfaring vil denne øvelsen gi en bedre kontroll på holdning i forhold til skulderposisjon, samt en skikkelig åpenbaring når det gjelder å kjenne på hva som finnes av smerter i kroppen - uten at du visste det. 

Derfor håper jeg at du, som jeg, blir mer obs på kroppens signaler, og gjør noe med det du også!

 

Jeg håper jeg at øvelsene er til motivasjon for eget bruk, og kan hjelpe med eventuelle smerter, og forhåpentligvis gjøre hverdagen litt mindre anspent :)

Daaa skal jeg snart gjøre meg klar, og ta turen ned på trening. Litt vektløfting og litt intervaller på romaskinen kanskje?

 

Ha en strålende dag videre!

 

 

Tabata

God morgen folkens!

Håper alle har stått opp på riktig side av sengen. Det gjør nemlig alltid jeg, siden jeg ikke har noe annet valg enn å sove på siden gutten ikke vil sove på. I tillegg er det ofte kamp om dyna, i og med at han har en dobbeltdyne som rives og dras i.. Jeg skal nok se å investere i et par dyner i nærmeste fremtid. Det kan være plaster på såret for at jeg snorker. Det går vel opp i opp!

Anyways, i dag tenkte jeg å tipse om Tabata trening. Denne typen intervalltrening kan brukes med løping, egenvektstrening (som knebøy og pushups) og core-trening - som jeg foretrekker å bruke denne økten til. Ofte liker jeg å få en skikkelig "finisher" på slutten av en treningsøkt, med en muskelgruppe i fokus.



En Tabata økt består av 8 intervaller, med 20 sekunder arbeid og 10 sekunder pause. Til sammen utgjør dette en 4 minutters økt. Det finnes apper og timere som er innstilt på denne typen intervaller, og den jeg bruker ligger på appen myWOD. Her ligger det også andre intervall-klokker og ulike Crossfit økter, samt demonstrasjon av øvelser. Kan anbefales!

Vi gjorde to Tabata intervaller i går, en med Hollow Rocks og en med Planke. Hvis disse øvelsene er for kompliserte, eller du har vanskeligheter for å ha god stabilitet gjennom kjernemuskulaturen, anbefaler jeg å gjøre litt enklere øvelser som situps og eventuelt liggende beinhev (liggende på ryggen med korsryggen i bakken - deretter senke begge beina/et og et bein uten å miste kontakten med bakken).


            Hollow rocks utføres ved å krumme ryggraden, stive ut kroppen og gynge frem og tilbake som en båt. Dette krever et konstant press med korsryggen ned i bakken.

Fredrik har det glimrende vondt!

 Planken kan utføres både med og uten vekt. Klarer du å presse korsryggen opp mot taket og ha god kontakt med magen, kan du prøve deg på ekstra belastning.

 

Både Hollow rocks og planken er ekstremt belastende for korsryggen om du ikke er sterk nok i magen, eller rett og slett har vanskelig for å tilte bekkenet og få god nok kontakt med hofta. Av erfaring er dette noe som krever en del trening og aktivering, slik at man forstår prinsippet med å prioritere ryggraden først, da sentralnervesystemet skal fungere optimalt. Dette gjelder som førsteprioritet i alle øvelser, så det er like greit å starte med enkle øvelser som aktiverer mage/hofte og skåner korsryggen mest mulig.

Ved å legge seg ned på gulvet eller å stå inntil en vegg med hælene inntil, kan du forsøke å presse korsryggen ned/inn, og her skape kontakt med hele ryggen mot overflaten. Øv på dette før hver trening, og prøv å aktivere magen og få bedre stabilitet av hoften på denne måten. Dette kan jeg garantere at vil gagne deg i alle styrkeøvelser, og i hverdagen generelt, hvis du øker bevissthet på stabilisering av ryggraden.

Da skal jeg forsøke å fortære min ekstra store porsjon med frokost - as always - og starte dagen med litt mobilitet. Kanskje jeg er så snill og deler litt av denne erfaringen med dere senere. Jeg har nemlig fått en skikkelig kaktusball som gir mye smerte, men er effektiv som fy! Kan framprovosere noen fine ansiktsuttrykk dette ja, så tenker det kan være til underholdning..

Wish me luck!

Kjenn dine egne begrensninger

God mandag! 

Da var vi tilbake i Bærum etter en fantastisk hyggelig og deilig hyttetur. 



Tilbake på trening er alltid digg, men ja... Litt ekstra karbload og hvile i helgen gir vel et lite ekstra kick når jeg kommer tilbake på trening, hehe. Alltid se på det positive vett! 


Fremover kommer jeg til å følge et vektløfterprogram, samt trene isolerte muskelgrupper for å ha et større grunnlag for skadeforebygging. Dette i og med at kroppen skal tilpasse seg tyngre belastning som helhet.



Jeg har blitt sterkere i øvelser som krever at hele "systemet" samarbeider optimalt. Dermed merker jeg at visse stabilitetsmuskulatur rundt spesielt kuleledd (skuldre og hofter) ikke har utviklet styrke i samme tempo. Og derfor er det viktig å ta tak i dette før det er for sent.

Jeg ønsker å dele min treningshverdag med dere, og kommer til å legge ut varierte øvelser og tips. Det er derfor greit å ha i bakhodet at det finnes trening for alle nivåer , men du må kunne tilpasse belastningen etter ditt nivå og erfaring. Ikke trene ting som du er usikker på, eller som du egentlig ikke har kunnskapen og/eller styrken til å utføre.

Jeg kommer til å skrive et innlegg om vektløfting for å vise hva JEG liker å drive med og som jeg ofte utfører som en stor del av mitt treningsprogram. Men det er absolutt ikke noe jeg anbefaler til de som ikke er vandt til tunge vekter eller stor belastning i form av eksplosivitet og flerleddsøvelser.



I Crossfit trener vi alle mulige øvelser, med på ulikt nivå. Det er måter å "skalere" på, slik at man hverken skader seg eller ikke er trygg på teknikken. Derfor er jeg bedre føre var på å presisere at du alltid skal trene skadeforebyggende før noe annet, og fokusere på god mobilitet og teknikk før du prøver deg på kompliserte og komplekse øvelser, selv om de ser kule ut.

Øvelse gjør mester, men ikke om du skader deg før den tid kommer...

Så ønsker du å prøve deg på f eks vektløfting, kettlebells, styrkeløft eller rett og slett vil bli bedre i noe, uten at du har noen erfaring eller kompetanse - få hjelp! Enten du tar et nybegynnerkurs i Crossfit eller søker hjelp hos personlig trener, så sørg i hvert fall for at du får en solid og trygg base før du går videre på ujevn grunn.



Jeg håper du finner inspirasjon i det jeg legger ut, men husk; jeg har trent i flere år og har bygget meg opp til det nivået og volumet kroppen min takler i dag. Det vil ikke dermed si at min hverdag er en oppfordring til dere, men kanskje mer en motivasjon! Det som funker for meg, funker ikke alltid for deg!

Men håper du holder deg aktiv, og jobber mot et mål. Spør gjerne om dere lurer på noe i forhold til utførelse av øvelser og lignende, men prøv deg ikke på noe med altfor tunge vekter i hvert fall ;) 

Jeg er nå på vei til en skikkelig nasty WOD på Crossfit Sandvika, så lykke til til meg. Så håper jeg dere får en sporty aften! 

 

 

Les mer i arkivet » Desember 2015 » November 2015
hits